Mette Solli har vunnet fem VM-titler som proff kickbokser. Vi har vært så heldige å få et intervju med den ambisiøse, målrettede og tøffe dama.
Hvis du er en av dem som ønsker å nå toppen, så kan du hente mye inspirasjon i denne artikkelen!
Først må jeg bare si at det du har prestert er utrolig fascinerende!
Har du drevet med annen sport før du begynte med kickboksing? Når begynte du med kickboksing?
Barndommen min har alltid vært aktiv, jeg har foreldre som dro på tur hver søndag og vi var masse barn i gaten som konkurrerte om alt mulig. Jeg begynte med turn da jeg var bitteliten og holdt det gående i ca 3-4år. Tante presenterte meg for håndball da jeg var rundt 6år. Jeg var svært aktiv med håndball i 15år men mistet mye av "piffen" da Kristian Haldorsson sluttet som trener. Ingen kunne ta rollen etter han i Molde og jeg flyttet via Ålesund og deretter til Oslo. I Oslo oppstod en helt annen verden. Mye forandret seg og jeg forandret meg. Da jeg bestemte meg for ikke å oppta håndball igjen måtte jeg finne på noe annet.
Hvorfor akkurat denne sporten? Når skjønte du at du kunne nå så langt?
Etter å ha sett kickboxing på tv hjemme hos min venn og kickboxingtrener Ketil, gav jeg han beskjed om at dette var noe jeg skulle bli god i. Vi lo begge to, slik man gjør når man ikke har stor tro på det man sier. Men en januarkveld i 1998 gikk jeg over dørstokken til Fighter Kickboxingklubbs lokaler for første gang. Jeg ble forelsket ved første slaget og lidenskapen for sporten vokse raskt.
Hva er det som gjør at du har klart å komme så langt? Er det bare talent eller tror du det er noe mer som må til?
Kickboxing er en god kombinasjon av estetikk og råskap...kontrasten mellom dansen i ringen og høye grasiøse spark mot harde slag og kynisme i kampens hete er fascinerende.
Det å kunne masse teknikker er vel og bra. God fysikk er en meget viktig plattform, men nøkkelen til en vinner ligger i den mentale styrken.
Daimi hadde større mål og ambisjoner enn meg i starten, han så talenten og var ivrig i å få meg ut i konkurranse. Jeg var mest opptatt av tekniske detaljer og var kritisk, litt skeptisk og en tanke redd for å gå i ringen. Men Daimi er veldig overbevisende og jeg stolte på han da han sendte meg i konkurranse for første gang etter å ha trent i nesten 2år. Det var alt som skulle til, etter første kampen var jeg hektet. Fra da av visste jeg at jeg måtte gi 100% og satse alt jeg hadde med et mål for øyet- å oppnå det jeg ønsket.
I 2001 dro vi til VM i lettkontakt for å få mesterskapserfaring. Jeg gikk fire kamper og ble verdensmester.
Litt er nok talent. Noe kommer også fra en allsidig idrettsbakgrunn, men jeg har satt meg mål fra første trening og jobbet svært målrettet hele veien. Jeg har trent mye! Stått mye foran speilet og terpet teknikk, jobbet med detaljer og vært perfeksjonistisk på alt. Jeg har vært ekstrem på alt; trening, planlegging, gjennomføring, kosthold, restitusjon, fokus og prioriteringer. Jeg har sagt nei til mye for å prioritere idretten min som nr 1 i livet. I tillegg har jeg vært i en klubb som satser på utøverene sine, som bruker ressurser og midler på å sende oss ut på samlinger og konkurranser i utlandet. Jeg har hele veien hatt en trener som deler lidenskapen for kickboxing, en vanvittig pådriver og ildsjel og en fantastisk trener. Samspillet mellom meg og min trener har vært og er unik!
Det er flere norske kvinner som har gjort det bra i det som vanligvis har blitt sett på som "guttesport", bla Brækhus. Har du noen gang tenkt i løpet av karrieren din at kjønn kan hindre deg i å nå langt?
Hindringer skapes bare i ditt eget hodet. Har du virkelig lyst til noe er det viktig å følge drømmen. Det spiller ingen rolle hva alle andre sier eller mener, så lenge du tror på deg selv og det du gjør. Jeg er oppdradd av mamma til å følge drømmen og hjertet mitt, og det har jeg gjort 100%. Jeg har aldri opplevd negative holdninger fra andre fordi at jeg som jente driver en "manneidrett", heller tvert imot. De fleste synest det er tøft. For det er jo det det er.
Einstein sa at fantasi er viktigere enn kunnskap.
Hvordan forbereder du deg til kamp? Hvordan tenker du?
Jeg bruker litt tid hver dag på å fremkalle kreative bilder. Jeg ser meg selv som den jeg ønsker å bli, det jeg ønsker å oppnå. I dagene i forkant visualiserer jeg den perfekte kampen, jeg ser at jeg står øverst på pallen med begge hender høyt hevet og et stort smil. Jeg ser meg selv som en vinner. Jeg er rolig men har tunnelsyn pga fokuset.
Fokuset er på å trene og forberede meg så godt som jeg kan.
Nervene kommer når jeg entrer oppvarmingslokalet, de slipper aldri uansett hvor mange kamper du har vært gjennom. Nervene må på en måte være der for å gi en optimal forberedelse, det sjerper fokuset og den gjør at følelsen i etterkant blir mye bedre. Du må føle litt smerte på kroppen for å kunne nyte gleden av å prestere.
For å holde nervene balansert er det viktig å puste riktig. Jeg har stor fokus på riktig pusteteknikk. Jeg legger meg gjerne ned for å finne den, enten med musikk eller i et stille hjørne. Jeg tenker bare positivt i tiden frem mot kamp...og bygger meg opp.
Når jeg starter oppvarmingen løsner nervene og fokus på fysikken er større, kjenner at jeg er plasser og står godt, slår litt på puter med trener for å kjenne at alt sitter på plass. Når jeg entrer ringen er alt plassert. Fokuset er på jobben jeg skal gjøre.
Du har nådd toppen i denne sporten, hva tenker du videre? Hvilke mål setter du deg nå?
Jeg tenker at jeg vil bli bedre. Bedre enn meg selv. At jeg vil gå den optimale kampen. Det målet gjør meg sulten og får meg til å strekke meg lengre. Jeg vet ennå ikke hva en optimal kamp er. Jeg tror jeg aldri har vært der, men uansett om jeg har vært der er jeg for perfeksjonistisk til å sett det. Hadde målet vært å bli verdensmester bare, hadde jo målet vært oppnådd for lenge siden. Kickboxing er en lidenskap og ikke noe man slutter å bry seg om slik uten videre. Jeg er aktiv i mange ledd i forbundet (leder i kvinneutvalget, medlem i svartbelte komiten, dommer..) verv som gjør at jeg har mulighet til å gi tilbake til idretten min. I tillegg er jeg trener. Trener-rollen er svært givende. Jeg gir veldig mye av meg selv, men får samtidlig veldig mye tilbake. Det er mitt neste mål. Å bli en dyktig trener. Jeg har mye å lære av Daimi også på det området. Jeg tror fremtidig familieliv vil bli infiltrert i kickboxinglivet...
Hva er det viktgste i livet ditt, utenom sporten?
Det viktigste i livet er jo kjærligheten. Kjærligheten til menneskene rundt meg og den kjærligheten jeg får tilbake. Jeg er heldig å ha mennesker rundt meg som respektere og støtter mine valg, som forstår mine prioriteringer i henhold til idretten og som alltid er der.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
Frokost-trening-jobb-lunsj-kanskje en cafetur med en venninne-jobb-middag-trening-kveldsmat-kjærestetid-sove............
Som idrettsutøver har du aldri fri, du har aldri helger eller lange late ferier. Jeg har ikke mange frihelger, det er stor aktivitet i perioder.
Reiser, konkurranser, samlinger, seminarer/jobb, dugnad for klubb m.m.
Når jeg har såkalt "fri", er det deilig bare å være Mette. Slappe av. Jeg trener i helgene også, men prøver å være flink til å putte inn et sosialt liv.
Hva vil du si til dem som ønsker å komme langt innen den type sport du driver med?
Det viktigste er å ha det gøy med det du gjør.
Det er en tøff hverdag, tøft økonomisk og du MÅ le mye på veien!
Vær målrettet og vit hva som skal til for å nå toppen. Vær nysgjerrig. Tren med de beste og tren mye kickboxing.
Vi vil takke Mette Solli for et utrolig inspirerende intervju. Vi ønsker deg lykke til videre med dine mål og drømmer!
Legg til på Nettby
