7 faktorer som påvirker baderomsvekten – Fri deg selv fra vektmaset!

Av Iform.no januar 23, 2017 07:00

7 faktorer som påvirker baderomsvekten – Fri deg selv fra vektmaset!

Baderomsvekten kan både være misvisende og forvirrende… Om vekten går opp, ned eller bare forblir den samme og kan variere fra dag til dag.

En av de første tingene man gjør når man har begynt å trene eller startet på en ny diett,kosthold eller livsstil er å legge merke til vekta. Det er mange ting du må tenke på, før du blir frustrert av tallet du ikke liker på vekta.

Er du en vektslave?

Joda, det er greit å vite hvor mye man veier eller å gjøre en skjekk en gang i uka på det meste, eller bare en gang i mnd. Det du ikke må gjøre er å la det tallet på vekta avgjøre humøret ditt eller hvor bra dagen din skal bli. Da er ikke du lenger i kontroll over vekta, da er det den som kontrollerer deg. Det er overaskende mange som er en slik vektslave der hele dagen blir ødelagt fordi man har gått opp noen gram eller kilo.

Om du føler at å veie deg selv daglig gir deg noe og du er frisk til sinns,for guds skyld bare gjør det,men er det virkelig et poeng? Hvor mange av dere har den vanen å hoppe på vekta daglig? Det du heller kan tenke på er hvor mye fettprosenten din er. Den kan si mye mer om helsa enn et tall på en vekt.

Jeg snakker ofte med folk som trener som blir frustrert da de både trener iherdig og spiser bra, men ikke får de resultatene de vil ha (på vekta). Gjør deg selv en tjeneste og kast ut den HEL***** vekta. Jeg sluttet å veie meg for mange år siden. Nå veier jeg meg kun hos PT eller hos lege om de ønsker det og det er ganske befriende. Klarer du ikke å kvitte deg med den burde du i alle fall være klar over hva som påvirker vekten din.

Tenker du noen gang over vannansamlinger, glykogenlagring og på endringer i fettfrimasse når du sukker over tallet på vekta?

7 faktorer som påvirker baderomsvekta

Når du setter deg inn i hvordan kroppen faktisk fungerer klarer du kanskje å fri deg selv fra tallene på vekta

1. Vann utgjør ca 60% av total kroppsmasse.

Normale svingninger i kroppens vanninnhold kan sende vektslaver inn i frustrasjoner hvis de ikke forstår hva som skjer. To faktorer som påvirker vannretensjon er vann inntak,vann forbruk og salt inntak. Merkelig som det høres ut, jo mindre vann du drikker, jo mer av det beholder kroppen din. Hvis du er litt dehydrert kroppen din vil holde på vann og muligens forårsake tall på vekta som går oppover. Løsningen er å drikke mye vann. Husk også at en liter vann veier en kilo.

2. Overflødig salt (natrium) kan også spille en stor rolle i vann oppbevaring.

En enkelt teskje salt inneholder over 2000 mg natrium. Generelt skal vi bare spise mellom 1000 og 3000 mg natrium per dag, så det er lett å gå over grensa. Natrium er en liten luring: Du forventer det å være mest konsentrert i salte chips, nøtter og kjeks. Men en matvare som ikke smaker salt kan være pakket med natrium. Ferdig middager,smør og hermetikk inneholder ofte en del natrium. Jo mer bearbeidet maten er, jo mer sannsynlig er det at det ha et høyt natrium innhold. Sørg for å lese etikettene på hermetisk mat, pose mikser, og frossen middager om du vil passe saltinntaket. Husk, natrium er ikke farlig. Svetter du mye er det empe bra å få i deg elektrolytter. Det er bare det at i dagens samfunn er det enklere å få i deg for mye enn for lite.

3. Kvinner kan også beholde flere gram eller kg vann før menstruasjon.

Dette er svært vanlig, og vekten vil trolig forsvinne like fort som den kom. Premenstruell vann-vektøkning kan reduseres ved å drikke rikelig med vann, opprettholde et treningsprogram, og holder bearbeidet mat som er høy på natrium til et minimum.

4. En annen faktor som påvirker vekten din er glykogen.

Glykogen betyr det samme som lagrede karbohydrater i kroppen din (glukose blir til glykogen). Dette er drivstoff til musklene og leveren din og bidrar til å regulere blodsukkeret. Drivstoffet glykogen lagres i hydrert form, noe som betyr at det trenger vann for å lagre seg. Per gram glykogen lagres det også minimum 2,7g vann.

Tar man utgangspunkt i en person på 80kg med en lever og muskulatur som er fylt opp av karbohydrater, kan vi fort prate om rundt 500 glykogen og 1,35l vann. Gjennom en dag med mat, veskeinntak, energiforbruk og vesketap vil man i mange tilfeller kunne regne med en vektsvinging på nærmere 1kg, uten at du har gjort noe spesielt for å fortjene det.

5. Personer som er ellers rasjonelle ser også ut til å glemme den faktiske vekten av maten de spiser.

Av den grunn er det lurt å veie deg først om morgenen før du har spist eller drukket noe. Å svelge en haug med mat før du går på vekten er ikke noe annerledes enn å legge en haug med småstein i lommen. De 2 kg du får rett etter en stor middag er ikke fett. Det er bare den faktiske vekten av alt du har spist og drukket. Den ekstra vekten av måltidet skal være borte flere timer senere når du er ferdig fordøye det og har vært en snartur på do.

6. Et kilo fett = ca 7500 kcal.

For å lagre et kilo fett, må du spise VELDIG mange kalorier mer enn kroppen din er i stand til å forbrenne. Med andre ord, for å faktisk lagre middagen som jeg nevnte over som 1 kg fett, måtte den inneholde ca 10.ooo kalorier. Dette er ikke sannsynlig, kansje ikke engang menneskelig mulig. For alt jeg vet går det ikke å lagre bare fett.

Så når skalaen går opp eller ned noen kg over natten, er det sannsynlig at det er vann, glykogen, og vekten av middagen din. For å miste en kilo fett må du forbrenne 3500 kalorier mer enn du tar inn. Når du følger en veldig lav kalori diett som gjør at vekten faller en masse kg på en uke, er det fysisk umulig at alt er fett. Det du egentlig mister er vann, glykogen, og muskler. Dette er typisk på lavkarbo dietter eller suppedietter som har et veldig lavt kalori innhold. Resultatet: Du jubler for at du har mistet 10 kg på en uke og gråter når du har falt av lasset og gått opp minst det samme på noen dager.

7. Sist men ikke minst; Vekta måler ikke bare fett.

Den veier muskler, bein, vann, indre organer osv. Når du mister ?vekt,? det betyr ikke nødvendigvis at du har mistet fett. Faktisk, har den vanlige vekta di ingen måte å fortelle deg hva du har tapt eller fått. Å miste muskler er ingenting å feire. Muskler er er et metabolsk aktivt vev. Jo mer muskler du har jo mer kalorier forbrenner kroppen, selv når du bare sitter og ser i veggen. Det er en av grunnene til at en trent og aktiv person i stand til å spise mye mer mat enn de slankerne som kansje uvitende ødelegger muskelvev.

Fett vs muskler

Om vi sammenligner fett og muskler som fjær og gull vil en kilo fett være som en stor fluffy, klumpete haug med fjær, og et kilo av muskelen er liten og verdifull som et stykke gull. Selvfølgelig, du vil miste ballen med klumpete fjær og ha det slanke vakre gullstykket. Problemet med badevekta er at den ikke skiller mellom de to. Det kan ikke fortelle deg hvor mye av din totale kroppsvekt l er muskler, og hvor mye som er fett. Det er derfor du kan oppleve å veie mer selv om du har blitt mindre. Du har kvittet deg med de store fjærballene(fett) og fått mer gull(muskler). Under ser du hvor mye plass fett tar i forhold til samme vekt i muskler. Dette er en av grunnene til at folk som begynner å trene kan oppleve vekt oppgang eller ingen forandring i vekt enda klærne sitter løsere.

En kroppsbygger kan ha den samme kroppsmasseindeksen (BMI) som en overvektig person. Dvs at de er like høy og veier det samme,men den ene har høy fettmasse og den andre høy muskelmasse. På vekten vil det derimot ikke være noen forskjell på dem, så skulle badevekten avgjøre forskjellen på de to, ville kampen endt uavgjort.

Det er flere andre måleteknikker som kan måle det badevekta ikke kan, selv om de varierer i komfort, nøyaktighet og kostnader. Fettmålings klype kan måle fett prosenten på forskjellige plasser på kroppen og sies ofte å være mest nøyaktig.Slapp av, du MÅ ikke måle fett prosenten for å holde øye med framgangen din. Et målebånd gir også en kjempefin pekepinn på hvordan kroppen forandrer seg over tid med trening eller diett. Du kan også bruke speilet eller ta formbilder med gjevne mellomrom for å skjekke framgangen.

8 punkt du bør ta hensyn til

Her er en sjekkliste for hva du kan ta hensyn til i stedet for å fokusere på hva et tall på vekta sier. Spør deg selv:

  • Liker jeg endringene jeg ser i speilet?
  • Liker jeg hvordan klærne mine sitter?
  • Er ringene på fingrene mine løsere?
  • Er jeg hydrert?
  • Føler jeg meg sterkere?
  • Har jeg økt mengden av vekten jeg kan løfte eller antall reps?
  • Kan jeg trene i lengre perioder av gangen?
  • Har jeg fått bedre kondisjon?
  • Har jeg gått ned/opp cm?
  • Kan jeg se mer muskeldefinisjon?

Hvis du kan svare JA på noen eller alle disse spørsmålene, er du på rett vei!

Av Iform.no januar 23, 2017 07:00

Kommentarer