Brukte dopingmidler/metoder

iform.no
Av iform.no mai 26, 2004 19:54

NULL

Den medisinske definisjonen beskriver stimulanter som enhver agent som øker funksjonelle evner. Eksempler på stimulanter er koffein, efedrin, amfetamin, kokain og nikotin. IOC har over 40 forskjellige stimulanter på sin liste over forbudte stoffer. Historisk sett er amfetamingruppen de stimulantene som har blitt mest brukt, mens koffein har blitt stadig mer i senere tid, spesielt blant løpere og syklister.

De psykologiske effektene av stimulanter som koffein og amfetamin øker spenning, energi, oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon og selvsikkerhet, og fjerner/reduserer hemninger. Studier har også vist at stimulanter fører til økt toleranse overfor smerte.

De fysiologiske effektene etterligner adrenalin, som er et hormon som aktiveres som følge av stress, og fører blant annet til forbedring av muskelens sammentrekningsevne, øket blodmengde som pumpes gjennom hjertet, øket blodforsyning til musklene og større tilgjengelighet av glykose og frie fettsyrer i blodet. Alle effekter sammenlagt fører til at utøveren kan yte mer, spesielt er det ved aerobiske aktiviteter at prestasjonsbedringer er gjeldende.

Amfetamin påvirker kroppens temperaturregulering og kan føre til heteslag, samt at væsketapet øker. Det at utøveren kan presse seg lagt forbi sine naturlige grenser er farlig i seg selv, da dette kan føre til betydelige og farlige overanstrengelser. Amfetamin kan øke spenningsnivået til et negativt høyt nivå, som kan føre til dårligere prestasjoner. Store doser kan være livsfarlige og føre til dødsfall.

Siden koffein finnes i kaffe som det er vanlig å drikke, har IOC en tillatt grense på 15 milligram koffein per liter vann i kroppen. For en utøver på 70 kg. oppnås denne grensen ved å drikke 5-6 kopper kaffe, som da inneholder rundt 630 milligram koffein.

  • en kopp kaffe, ca. 100-125 mg
  • en kopp koffeinfri, ca. 3-5 mg/li>
  • middels sterk te, en kopp, ca. 50-70 mg
  • coca cola, ett glass, ca. 45-65 mg.
  • Aspirin, en tablett ca. 15-35 mg.

Koffein er væskedrivende og kan således medføre problemer med temperaturregulering, større væsketap. Store doser koffein kan medføre et negativt høyt spenningsnivå. Det er også viktig å være klar over at de positive effektene er innenfor et kortere tidsrom- en konkurranse/aktivitet. På sikt er effekten av koffein nedbrytende og virker negativt inn på kroppens anabole (oppbyggende) miljø. Til slutt kan det også nevnes at for at koffein skal ha noen effekt på utøveren, er det avhengig av at denne ikke er vant til å drikke kaffe fra før. Dette er fordi at kroppen øker sin toleranse for koffein. Utøvere som er vant til daglig drikking av kaffe, må sannsynligvis innta en langt høyere dose koffein for å få effekt.


Beroligende midler
Beroligende midler har blitt brukt for å øke prestasjonsevnen, både ved at toleransen for smerte øker, og at det fjerner/demper uro og bekymring, og øker selvtilliten. Eksempler på slike stoffer er alkohol, morfin, diverse smertestillende og beta-blokkere. Utøvere vil velge hvilket preparat i hvilken dose som passer best til den type aktivitet som bedrives, slik at den ønskede effekten oppnås uten at bivirkninger påvirker andre områder. For eksempel virker alkohol beroligende, noe som for en skytter kan være bra, men samtidig påvirker alkohol balanse, koordinasjon og dømmekraft på en negativ måte. Beta-blokkere vil kunne roe ned spenningsnivået og hjerterytmen, men samtidig innvirke negativt på aerobisk utholdenhet. Derfor vil denne medisinen fortrekkes av en skytter, som ikke er avhengig av aerobisk utholdenhet. Morfin er sterkt beroligende og smertedempende, men kan medføre dårlig reaksjonsevne og for lavt spenningsnivå. Alle disse stoffene er medikamenter med bivirkninger, og ved store doser kan de være livsfarlige. IOC har innført forbud.

Væskedrivende midler
Væskedrivende midler er en medisin som har blitt brukt for å redusere blodtrykk, men i senere år har forbruket minsket på grunn av disse preparatenes potensielle bivirkninger. Utøvere tar væskedrivende medisiner for at kroppen raskere skal skille ut andre forbudte dopingmidler før en eventuell dopingtest. Utøvere som bedriver sin aktivitet i vektklasser, tar væskedrivende for å få vekten ned i tide, og kroppsbyggere bruker denne typen medikament for å få en hardere og mer detaljert muskulatur på konkurransedagen.

Bivirkningene kan være svært alvorlige. De væskedrivende midlene innvirker på kroppens temperaturregulering, øker væsketapet kraftig, og også tapet av elektrolytter, blant annet pottasium, noe som kan medføre muskelsvaket og hjerteforstyrrelser. Ytterste konsekvens kan bli hjertestopp, som flere utøvere på elitenivå tidligere har mistet livet av. IOC har innført forbud.


Anabole steroider
Anabole steroider er den form for doping som har spredd seg blant utøvere i stor stil. I USA regner man med at over en million utøvere bruker A.S, fra mosjonister til profesjonelle fotballspillere, svømmere og sprintere. Siden disse medisinene er reseptbelagte, eksisterer det et stort marked på svartebørsen, hvor det i USA omsettes for over 700 millioner kroner årlig. Anabole steroider er en av de eldste og best utprøvde medisinene som finnes blant dagens legemidler (over 50 år i bruk, mens et gjennomsnitts legemiddel som idag selges er 5 år), likevel ligger forskningen mange år bak det faktamateriale som finnes ved andre medisiner.

Anabole steroider etterligner effekten av kroppens naturlige hormon testosteron, som produserer to primære effekter i kroppen: Anabol og androgen virkning. Den anabole

effekten er at styrke og utholdenhet øker i større grad enn normalt, og at muskelmassen vokser. De androgene virkninger utvikler de mannlige kjønnskarakteristiske trekk, slik som utvikling av kjønnsorganer, skjegg og dypere stemme, for å nevne noen. Kjønnshormonene fører også til kjønnsmessige forskjeller i hjernen, og påvirker ulike psykologiske funksjoner. Forskere har prøvd å isolere den anabole effekten (som er den som er ønskelig) og fjerne androgeneffekten. De har klart å lage hormonmedikamenter med ulikt innhold av de to bestanddelene, men det har ikke latt seg gjøre å skille dem helt. Derfor vil det alltid være en viss androgenvirkning i enhver anabol steroide.

Anabole steroider benyttes mest av alt til å bygge opp muskelmasse og styrke, men også innenfor aerobisk aktivitet har utøvere brukt disse preparatene, da de fører til en økning av røde blodlegemer. En utøver kan ha en liter mer blod i kroppen enn normalt, ved bruk av disse oppbyggende medisinene. Anabole steroider har også blitt benyttet for å øke «well-being» (følelsen av å føle seg vel) og aggressiviteten. Bruken av slike preparater viser best igjen for publikum på utøvere som driver med kraftsporter som stiller krav til maksimal muskelstyrke. Dette er aktiviteter som kroppsbygging, vektløfting, styrkeløft, sprint, spydkast, diskos og svømming. Her fører bruken til unaturlig stor og utviklet muskulatur.

Terapeutiske doser ligger på 5-10 mg. per dag ved orale steroider, men utøvere tar alt fra 10-300 mg. per dag, og ekstreme tilfeller har vært rapportert hvor utøvere har tatt 2000 mg. En vanlig metode ved inntak er stacking, som går ut på å kombinere flere steroider samtidig. I tillegg til dette tar også gjerne utøverne flere andre preparater i tillegg til disse igjen. Det kan være HCG mot krymping av testikler, væskedrivende mot væskeopphoping, veksthormon som øker muskelmasse, og som ikke kan påvises ved dopingtester, insulin for å øke ernæringsopptaket og anti-østrogener for å forhindre utvikling av kvinnelige bryster.

Oljebaserte steroider, som settes med sprøyte, kan påvises i flere måneder etter bruk, enkelte i opptil ett år. Orale steroider kan være påviselige i uker etter bruk. Hvis ikke annet juks foreligger, har utøveren gått av steroidene lenge nok i forkant til at prøvene ikke viser noe. Det finnes også andre preparater som ikke står på dopinglisten som forhindrer at bruk av ulovlige dopingmiddel er tilstede.

Det finnes mange uheldige bivirkninger ved anabole steroider, de fleste er forbigående og forsvinner når bruket opphører, spesielt uheldig er bruken for kvinner og barn før pubertet, da anabole steroider setter igang utvikling av mannlige kjønnstrekk. Men det er også fare for leverskader som følge av høyt inntak av orale steroider, og man antyder at det kan være kreftframkallende. Skader som kommer på lengre sikt, er lite kjent og ikke dokumentert. Det er et av de få dopingmidlene som ikke innebærer fare for øyeblikkelig overdose, og dødsfall er ikke blitt direkte knyttet til steroidebruk. Mens brukerne opplever positive følelser mens de bruker preparatene, opplever de negative følelser som nedstemthet, mindre tiltakslyst og energi i etterkant av bruken. Erfaring har vist at disse psykiske bivirkningene er forbigående. Sprøytebruken innenbærer infeksjons, og smittefare.


Veksthormon

hGH, human growth hormone, kan vise seg å bli framtidens dopingmiddel for utøvere som doper seg. Dette er på grunn av de hyppige dopingtestene som utføres. Bruk av veksthormon viser ikke på noen av dagens tester som er i bruk.

hGh utvikler og bygger vev i kroppen, og øker muskulaturens størrelse og styrkeutvikling. I 1985 klarte forskere å framstille hGH syntetisk, noe som førte til større tilgjengelighet til en lavere pris. I øyeblikket sprer bruken seg etter samme mønster som de anabole steroidene i sin tid gjorde. Virkningen av hGh er ikke dokumentert og er blitt forsket lite på når det gjelder virkning i individer som er ferdig med puberteten.

Kroppsbyggere kombinerer bruk av veksthormon med insulin og anabole steroider, da de mener at disse forskjellige hormonene virker sammenlagt, og må være tilgjengelig i forhøyede mengder til samme tid for at utøveren skal få maksimal effekt.

Bivirkningene er lite kjent, men man mener at det er en fare for at ben begynner å vokse. Spesielt fokus har vært på hender, føtter og kjeve. Sprøytebruken medfører de vanlige farene for infeksjon og smitte.


Blod-doping
Denne metoden går ut på å tilføre kroppen mer blod via injeksjon. Dette kan gjøres enten ved at utøveren mottar blod fra en annen med samme blodtype, eller ved at blod tappes og senere føres tilbake. De røde blodlegemene blir ved denne teknikken skilt fra blodvæsken og frosset ned. De røde blodlegemene blandes ut i en spesiell blanding som gjør det mulig å tilbakeføre blodlegemene. I løpet av et par måneder har utøverens kropp opparbeidet sitt normale innhold av røde blodlegemer igjen, og blandingen sprøytes inn. I løpet av kort tid kvitter kroppen seg med den overflødige væsken mens de røde blodlegemene blir værende igjen.

Begge metoder krever at utøveren har et fagbasert støtteapparat med kyndige leger som kan utføre disse doping-metodene på riktig måte. Blod-doping kan ikke påvises ved tester. På bakgrunn av forsøk som har blitt utført, antyder forskere at blod-doping kan forbedre en eliteutøvers tid på maraton med så mye som 3-4 minutter.

Blod-doping innebærer fare for infeksjon og smitte på grunn av sprøytebruken, og kan uten kyndig assistanse være livsfarlig. Blod-doping kan medføre fortykket blod i den grad at blodet binder seg i blodårer, noe som kan medføre blodpropp, hjertestans og hjerneslag.. IOC har innført forbud mot blod-doping.

EPO
EPO forekommer naturlig i kroppen som et proteinhormon utskilt av celler i nyrene. Dette skjer når blodets oksygeninnhold senkes, og påvirker benmargen til å produsere røde blodlegemer. EPO fører til flere røde blodlegemer i blodet og øker således kroppens evne til å transportere oksygen på samme måte som blod-doping.

EPO fører til at blodet blir tykkere, noe som i seg selv er svært risikabelt. Samtidig utsettes utøverne gjennom konkurranse for betydelig væsketap, som er med på å forverre situasjonen. EPO kan føre til blodpropp, hjerteinfarkt, hjerneslag og lungeødem, en tilstand hvor det oppstår væskeansamling i lungene på grunn av spesielle problemer som kan oppstå i venstre hjertekammer i fobindelse med bruk av EPO.

EPO har vært knyttet til seks dødsfall blant nederlandske proffsyklister, og regnes som en av de aller farligste dopingpreparatene. IOC har innført forbud mot EPO.

Høydehus
Høydehus fungerer som trykkammere hvor lufttrykket reduseres. Dette fører til at luftens oksygeninnhold reduseres per liter, noe som gjør at kroppen for mindre oksygen ved normal pusting enn i det lufttrykket som den er vant til å oppholde seg i. Dette fører til at kroppen øker antall røde blodlegemer for å kompensere for dette. Effekten er således lik EPO og blod-doping, men mindre virkningsfull.

EPO er et medikament som etterligner noe som naturlig forekommer i kroppen, blod-doping fjerner og fører tilbake utøverens blod, og høydehus er et kunstig hjelpemiddel som senker lufttrykket som organismen oppholder seg i- de fører alle til økning av røde blodlegemer på en unaturlig måte. De to første er tillatt, mens metode nummer 3 er tillatt. Metode nummer 3, høydehus, har vært gjenstand for en opphetet debatt som en enda ikke har sett slutten på. Er høydehus doping eller ikke? Høydehus er her tatt med fordi det er en unaturlig metode hvor utøver er avhengig av hjelpemiddel for å oppnå effekt.

Bivirkninger av høydehus kan være hodepine, svakhet, svimmelhet, søvnvansker, uregelmessig pust og følelse av at hjertet arbeider tungt. Det kan også forekomme alvorligere bivirkninger som væskeansamling i lungene og i hodet.

iform.no
Av iform.no mai 26, 2004 19:54

Kommentarer

Annonser



Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd


Annonser

Søk på iform.no

Besøk oss på facebook

Våre samarbeidspartnere

Annonser

ANNONSER

Hos den norske nettbutikken Brillz kan du kjøpe billige solbriller, kr 249 for 3 stk. pluss frakt. Med over 400 ulike modeller på lager er utvalget stort og variert!

Kjøp solbriller hos Brillz.no. Med lave priser og stort utvalg er det enkelt å finne en solbrille som passer enhver smak. Alle solbriller er CE-godkjent, nikkelfrie og med UV-beskyttelse.

På Gorilla Sports kan du kjøpe billig treningsutstyr for hjemmebruk. Alt innen dumbbells, kettlebells, vektskiver/manualer, treningsbenker m.m. Ved å bruke rabattkoden "iform" får du en gratis drikkeflaske med på kjøpet!