Den enkle måten…

iform.no
Av iform.no august 30, 2007 09:00

Den enkle måten…

Apaco veide 66,5 kilo da han begynte å trene, nå veier han 135 kg, har overarmer på 54 cm og innehar enormt gode løft. Få med deg hans treningstips

Etter å ha vært aktiv på iform.no forumet en god stund, har jeg lagt merke til at mange «nye» strever/lurer på mye av det samme. Med nye, mener jeg nesten folk som har trent mindre enn 2-3 år.

Kort om meg selv er at jeg startet å løfte i 2.videregående, og er nå 25. Jeg har mao trent vekter i ca 8 år. Når jeg startet var jeg lettest i klassen med mine 182 cm og gigantiske 66,5 kilo. Jeg tok fantastiske 55kg i benk – og det var et sånt fastbenkapparat, det tilsvarer vel noe sånt som 40kg i fri-benk tenker jeg…så jeg var 17 år og tok omtrent 40 kg i benkpress. Mao jeg hadde et ræva utgangspunkt. Ingen skal komme å fortelle meg at jeg ikke har gått «the hard way». Men, fra dag 1 bestemte jeg meg for at jeg skulle bli svær! Målet den gang var ? veie 90 kg og kunne gå inn på hvilket som helst gym, når som helst på døgnet og legge seg ned å benke 100 kg 8 ganger…dette virket for meg da som uoppnåelig, men var en drøm. Som sagt jeg var 17 år og syltynn:)

I dag 8 år senere veier jeg over 135 kg. Overarmene er på drøyt 54 cm, og jeg har bla 2-reppa 210 kg i benk og dratt over 300 kg i mark (200 med full stopp i benk og 290 uten reimer). Alt uten steroider, masse fancy kosttilskudd, masse fancy treningsøvelser, avanserte treningsprogramer osv…jeg har rett og slett gjort det på den enkle måten, og den enkle måten kommer her:

1. Kontinuitet:
På 8 år er den lengste treningspausen jeg har hatt vært på 12 dager. Det var i 2003 og jeg lå strakt ut med kyssesyken og monsterfeber. Jeg har trent med nakkekrave, avrevne muskler, betennelser osv. Jeg sier ikke at man skal trene til man dør, men det er alltids noe man kan gjøre selv om man er syk/skada osv. Har du betennelse i albuen, så kjører du bein, mark osv…det er alltid noe som ikke er vondt. ..i værste fall får du kjøre med lette vekter. På sykehus rundt omrkring starter man med rolig opptrening 2-3 dager etter hjerteoperasjon, da er det ikke farlig å trene med litt forkjølelse, men tren med hodet. Jeg har også kommet meg gjennom harde studier, perioder med 2 jobber, 8 sommerferier osv uten å ha lange avbrudd. Er du på ferie, tar det deg ikke lang tid å bruke 1 time annenhver dag på å holde formen oppe. Jeg fant et gym på landsbygda i tanzania, da finner du det nok andre steder også:) Vil man bli stor og sterk, må man ofre noe. Ved motgang, ikke slutt ? men gjør forandringer. Men for all del, ingen øker kontinuerlig i 8 år…det er gode og tunge stunder…her som alle andre plasser i livet. De som kommer lengst, er de med mest selvrespekt og karakter. Vis verden at du er en figther! De som gir opp er de som kun når et visst nivå, jeg har økt i vekt, omkrets og styrke hvert eneste år 8 år på rad ? det er jeg veldig godt fornøyd med. Folk som gir opp er det tristeste jeg vet….å skifte fokus i livet er sunt, og gi opp er stakkarslig.

2. Tren enkelt!
Jeg har prøvd mange treningsprogram. Nevn en variant, og jeg har sannsynligvis prøvd det. De første årene trodde jeg at det fantes snarveier til suksess, bare programmet ble bra nok. Jeg prøvde alskens fancy øvelser, hadde 9 øvelser på skuldre og trente i mange timer fordi jeg hadde så mange lure øvelser. Kort fortalt, det er for folk flest ingen snarveier til å bli stor. Det er sagt og skrevet av «alle» som har vært i gamet en stund. Se på styrkeløftere, byggere, vektløftere, kulestøtere osv…osv…hva gjør de? Jo, de trener KNEBØY i en eller annen variant. De trener markløft i en eller annen variant, og de trener noen trekkøvelser og noen pressøvelser. Skal man bli stor er dette nødt til å være basis: Mao et treningsprogram med knebøy, markløft, benkpress, millitærpress og stangroing. Da er du godt i gang.Sleng på et par isolasjonsøvelser, og er fryktelig nærme det alle disse gutta kjører. Jeg har vært i birminham og prata med dorian yates, jeg har prata med markus ruhl, jeg har prata med tollef taksdal (em-mester i styrkeløft), jeg har prata med georg andersen, randy barnes (ol-vinner i kule?) osv…flust av store folk både i inn og utland og fra forskjellige idretter. Dorian fortalte meg at han brukte ca 20 minutter på å trene biceps i uka. Randy Barnes sa han trente biceps når han gadd, Tollef hata å trene biceps. Felles for disse gutta var at de hadde større biceps enn bortimot 100% av verdens befolkning, og at de var sinnsykt sterke i trekkøvelser. Mao, jeg tror det er viktigere å bruke tid på stangroing enn konsentrasjonscurl.


Foto: Markus Ruhl

Lær deg øvelsene! Ikke juks! Du får ikke store bein av halve knebøy…hvorfor kjører aldri noen av de som kjører halve knebøy, halve benkpress montro?? Svaret: knebøy gjør vondt og er slitsomt….huff og huff..med den innstillinga blir man ikke større. Drit i vekta. Det ser bare patetisk ut med folk som må løfte rumpa for å presse opp benkvekta, eller folk som neier og kaller det knebøy…eller som kaster opp bicepshantlene i noe som ser ut som en spasmeaktiv bevegelse av armen. Ting kan også bli for strikt…men som nybegynner må du lære deg å løfte riktig, så kan du finne din egen teknikk etterhvert. Det finnes ingen fasit på et riktig løft, men det finnes retningslinjer. Lær av noen som kan. Jeg oppsøkte en lokal styrkeløfterklubb, der lærte jeg en hard lekse. Jeg måtte ned 20 kg i treningsvekt, resultatet på sikt var at jeg økte 50 og kunne løfte en tyngre vekt smertefritt.

Det er ingen fasit på sett, reps, øvelser, splitt, øvelser en gang i uka eller flere ganger i uka. Prøv deg fram. Jeg har økt bra på byggeprogrammer ala dorian yates varianten, og jeg har økt bra på 3 dagers styrkeløftsprogramer, selv om dette er ekstremt forskjellig trening. Felles: begge gjør ting enkelt. Jeg tror neppe det er tilfeldig at jeg med mine korte treningsøkter med mye baseøvelser er større enn samtlige av de andre på gymet der jeg trener, som kjører lange 2 timers økter med masse isolasjonsøvelser. Det er også viktig å prioritere trening og man må akseptere at man innimellom må si nei til å være med på alskens ting fordi man skal trene osv…jo større man vil bli, jo mer ekstrem må man være…sånn er det for de aller aller fleste av oss…og når jeg ser tilbake så har jeg ofret mange venner, kjærester, sosiale happenings etc…jeg har tilogmed missa bryllupet til en kompis og barnedåpen til en jeg er onkel til..de siste eksemplene er nok å dra det litt for langt, men jeg er utrolig fornøyd med at jeg har tatt de valgene jeg har tatt, for jeg har oppnådd det jeg ville oppnå…i tillegg til at jeg har tatt en 5 år lang utdannelse og fått generell struktur på livet.

3. SPIS!!!
De første 2 årene jeg trente vekter gikk jeg opp enorme 5kg. Jeg ble veldig mye sterkere, ikke mye større:) Hvorfor? Tja…jeg spiste 4 måltider pr dag, jeg hadde et normalt aktivt liv, jeg var som sagt en syltynn 17 åring med god forbrenning. Forutsetningene mot meg?? Tja…eller…nei…feilen var at jeg ikke prøvde hardt nok. Jeg begynte å spise 8 ganger pr dag. Annenhver time. Jeg var aldri mer sulten. Jeg spiste ikke fanatisk, men jeg spiste MAT! Jeg telte ikke kalorier, jeg heiv innpå, litt system…men jeg var nybegynner…jeg var ikke Dorian Yates…man må først lære å krabbe, så lære å gå…jeg ble mer innaktiv, sluttet å løpe 3 dager i uka, jeg skulle bli stor! Resultatet: masse mat + mindre kardio…var 24 kg opp på 1 år. Og sannelig…veide jeg ikke 90 kg. Første mål var nådd, og det hadde tatt omtrent 3 år. Masse strekkmerker, 1000 anklager om doping. Sannheten: jeg hadde prøvd hardere enn folk flest gidder. Jeg ofret litt sosialt liv og jeg påla meg selv et mer struktur liv. Jeg gikk fra å være en barnslig tenåring til en strukturert tenåring. Det nytter ikke å tro at man kan leve helt som før og så vil man plutselig begynne å vokse brutalt. Man må innse at man må smøre flere matpakker, at man må bruke lommepengene på mat og ikke brus eller kino osv..osv..

Kosttilskudd er en fin ting det…men når det blir hovedfokus i kosten er man på ville veier. Jeg gråter innvendig hver gang jeg får spm av folk som skal begynne å trene om hva som er best av creaplus og glutamin. For det første så la for all del kosttilskudd være tilskudd til kosten. For min egen del har jeg klart meg utmerket med proteinpulver (som jeg begynte med først etter 3 år) og multivitaminer. Jeg har periodevis prøvd både kreatin og glutamin…men jeg prioriterer heller pengene mine på mat og proteinpulver og mener at jeg har vokst anseelig på det…og armene har vokst de selv uten mega pump 2000 og testo-booster og andre fancy ting:) Jeg sier ikke at kosttilskudd er unyttig…hadde jeg hatt mer penger hadde jeg nok brukt mer penger på det, men at det er nødvendig med 7 forskjellige tilskudd for å få resultater av treninga det kjøper ihvertfall ikke jeg. Kunne jeg valgt mellom å bruke litago eller ribose ? hadde jeg brukt litago 10 av 10 ganger.

4. LES!
For å skjønne hvordan kroppen fungrerer, hva som er «riktig» og hva som er «feil». Det er 2 måter å lære ting på. Lære av folk som har lest noe/hørt noe osv…Eller lese selv. Det er din egen kropp det handler om. Den skal du leve med resten av ditt liv. At folk ikke har basiskunnskaper om sin egen kropp er skremmende. Jeg bruker fritida mi på å lese igjennom det mest relevante pensumet som både leger og fysioterapeuter har. Jeg kan utspring, feste og funksjon til kroppens muskler. Jeg kan elementær fysiologi. Hvordan fungerer hjerte, lunger, celler og vev, nyrer, lever osv…Kan du dette, vil du skjønne langt mer av treninga di også, og skjønne hva som skal til for å ha en helsemessig god kropp. Ps. Bøker for videregående skole er ikke omfattende nok:) Artikler og bøker om styrketrening, kosthold osv også bør være obligatorisk. Det er fullt av medisinske databaser rundt omkring på nettet hvor forskning blir lagt ut hver dag. Når jeg lurer på noe, spør jeg ikke den lokale helsestudiotraveren, men jeg setter meg på t-banen til sognsvann og leiter opp en professor, eller jeg sender en mail eller tar en telefon. Det tar tid, men hva er trossalt viktigere enn kroppen din? Ikke svelg alt du leser rått, men plukk det beste. Prøv og feil, lev og lær:) Iform er også et fint sted å lese…men også her: Vær kritisk!

5. Et annet punkt som har vært viktig for meg har vært treningspartnere.
Jeg vil derfor skrive noen ord om treningspartnere. På 8 år har jeg hatt 6 treningspartnere….og de har alle vært med på å forme meg, og vært med på å utvikle meg, og også gitt meg noen tanker om hva jeg vil ha i fremtiden. Skal jeg gi noen generelle råd vil jeg si følgende:. Velg en med samme intensjoner/mål som deg. For min egen del er jeg på trening for å trene, for mye prat ødelegger fort intensiteten til en treningsøkt, så derfor trener jeg nødig med noen som har et voldsomt sosialt behov. Det er også greit å ha en som har samme mål. Jeg som vil bli stor, vil ha en partner som vil bli stor. Tren med en som du kan stole på. Det finnes ingenting mer irriterende enn folk som kommer for sent, ikke møter, ikke vet hva dere skal trene den dagen, en som ikke vet hvordan du vil bli spotta osv. Finn en som gir like mye av seg selv som deg. Jeg elsker å peppe og prøver alltid å få min partner til å yte det lille ekstra, klarer ikke partneren din å gjøre det samme for deg, dropp han og finn en ny.

6. Helt tilslutt vil jeg bare skrive litt om ting som opptar meg når det gjelder trening.
For det første: husk at folk er på et treningssenter av vidt forskjellige grunner. La folk få lov til det. Ikke ugle-se monsteret som brøler og roper, ikke rist på hodet av damen som er mer opptatt av å sminke seg enn å trene eller gutter som er mer opptatt av å stramme enn å trene biceps, ikke irriter deg over dårlig musikk, ikke prøv å sjekk opp hver eneste dame som beveger seg inn i frivektsområdet, ikke kritiser eller belær andre, ikke prat til noen midt i et treningssett, rydd opp vektene etter deg når du har trent et sted ? i det hele tatt oppfør deg bra, konsentrer deg om deg selv og ha fokus på din trening og din fremgang, og la andre ha fokus på sin trening og sin fremgang, ikke spott folk som ikke har bedt om det, ikke spør folk om hvorfor de ikke heller kjører øvelsen sånn som du mener istedet for sånn de selv kjører den osv. Å spørre andre er bra, å forstyrre andre er ikke bra ? det er en balansegang. For min egen del prater jeg gjerne med folk som lurer på ting i garderoben eller før eller etter trening ? men forstyrrer noen meg midt i treninga er jeg ikke like imøtekommende.

iform.no
Av iform.no august 30, 2007 09:00

Kommentarer