Døgnrytmen vår

Av Susanne Soydan september 13, 2018 07:00 Oppdatert

Døgnrytmen vår

Vi har en døgnrytme på omtrent 24 timer, og den er med på å bestemme om du skal være våken eller om du skal sove.

Døgnrytmen kalles også cirkadiske rytmer og er fysiske, mentale og atferdsmessige forandringer som vi (men også dyr, planter, sopp og bakterier) opplever hver eneste dag.

Dessuten er den med på å bestemme når du foretrekker å spise og drikke, hva slags humør og følelser du har, hvor mye urin kroppen produserer, endringer i kroppstemperatur, metabolismen din (forbrenning) og frigjøring av ulike hormoner. Tidligere trodde man at disse forandringene var årsaket av dagslys og nattemørke, men denne prosessen pågår uansett eksponering for lys og mørke. Derimot hjelper dagslyset oss litt fordi den cirkadiske rytmen hos de aller fleste er på litt over 24 timer, og dermed blir vår indre klokke skrudd noe tilbake hver dag, slik at vi lander på en døgnrytme på nøyaktig 24 timer. Andre ting som også kan være med på å påvirke døgnrytmen er eksterne faktorer som mat og måltider, trening, temperatursvingninger og regelmessige sosiale interaksjoner. Derfor er det flere ting enn bare dagslys som kan hjelpe oss med å stille inn døgnrytmen.

Den indre klokken vår er plassert midt i hjernen vår og samler informasjon fra blant annet synsnerven. Hos oss mennesker, som er programmert til å være våkne og aktive om dagen, aktiverer den cirkadiske rytmen mange mekanismer i hjernen og kroppen på dagtid. Disse prosessene nedreguleres om natten når vi ikke skal være like aktive og årvåkne. Ett eksempel er kroppstemperaturen vår. Den øker fra 12-tiden på formiddagen og når en topp på ettermiddagen, før den faller igjen mot kvelds- og leggetid, og når det laveste punktet rundt to timer etter du har sovnet. Men det er ikke slik at du må sovne for at denne temperaturforandringen skjer – selv om du holder deg våken vil kroppstemperaturen endre seg etter det samme mønsteret. Den cirkadiske rytmen holder seg i gang konstant, enten du sover på natten eller ikke.

Selv om alle mennesker har en døgnrytme på 24 timer så er den ulik fra individ til individ. Hos noen mennesker når man en topp av våkenhet tidlig på dagen, og de blir søvnige tidlig på kvelden (såkalte A-mennesker, som utgjør 40 % av befolkningen). Nattuglene (B-mennesker, ca. 30 % av befolkningen) foretrekker å legge seg sent og sove lenge på morgenen. De resterende 30 prosentene ligger et sted midt i mellom, men heller litt mer mot B-menneskene. Det er den cirkadiske rytmen som bestemmer når vi klarer å sovne, og når på dagen vi er mest produktive. I et evolusjonært perspektiv er denne fordelingen gunstig fordi mennesker har levd i grupper på flere individer. Hvis alle hadde sovnet til samme tid ville det utgjort en stor trussel fordi samtlige hadde sovet i åtte timer (eller lengre) samtidig, noe som ville gjort oss sårbare for potensielle farer utenfra.

Melatonin er et sirkulerende hormon som fungerer som en budbringer når det nærmer seg kvelden. Det gir beskjed til kroppen om at det er mørkt og at det er på tide å sove, og på denne måten er det med på å regulere timingen for når du blir søvnig. Derimot er ikke melatonin med på selve genereringen av søvn. Derfor er ikke melatonin effektivt som sovemedisin (med mindre placeboeffekten er sterk nok, eller hvis du bruker det ved jet-lag). I løpet av natten minsker nivåene av melatonin, og når dagslys når hjernen gjennom øyelokkene (selv om øynene er lukket) om morgenen så bremses utskillelsen av hormonet. Dette signalerer hjernen om at det er på tide å våkne og starte dagen.

Kilde:

Walker, M. 2017. Why we sleep – unlocking the power of sleep and dreams. Scribner: New York.

Av Susanne Soydan september 13, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser



Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd


Annonser