DU trener FEIL!

Av Geir Tverdal august 16, 2012 09:00

DU trener FEIL!

Mange som trener med vekter gjør den samme feilen gang på gang…

Mange som trener med vekter gjør den samme feilen gang på gang.

Disse feilene er som regel uvitenhet. Ofte er det tilfelle at den blinde leder den blinde. Noen personer blir trenet av selvlærte eksperter…

Slike personer er av den oppfatning at de klarer å-lære alt som er å lære om trening i løpet av to måneder.

Her følger en oversikt over de vanligste feilene som blir gjort av mange som trener.

1) For tunge vekter.

Det er riktig at musklene vokser som et resultat av overbelastning; dette betyr, at hvis man skal gjøre en muskel større må man gradvis øke belastningen, slik at muskelen gradvis tilpasser seg den økede belastningen ved å øke i størrelse. Enkelte kroppsbyggere trekker denne kjensgjerningen litt for langt og mister kontakt med selve utførelsen fordi vektbelastningen blir for stor. Veldig ofte resulterer dette i at belastningen blir fjernet fra den aktuelle muskelen og overført assisterende muskelgrupper som hjelper til med jobben, noe som vil gi et minimalt utbytte av øvelsen.

Når man skal utføre f.eks. bicepscurl, er det mange som jukser ved å hive opp stangen. Dette fjerner stresset fra bicepsmuskelen og fører det isteden over på skuldrene og korsryggen. Ved å minske den direkte belastningen på bicepsmuskelen , vil det ha liten effekt å legge på mer vekter, noe som derimot øker risikoen for skader.

2) Overtrening.

I motsetning til hva mange mennesker tror har den menneskelige kroppen en begrenset evne til å hente seg inn igjen fra en intensiv treningsøkt.

Noen faktorer i opphentingsfasen, som å erstatte den mengden av karbohydrater som er gått tapt, kan ta opptil 48 timer. Hvis du trener en muskel før denne muskelens karbohydratlager er etterfylt, kan du risikere å skade muskelen og faktisk tape muskelstørrelse.

Hva som er overtrening er veldig individuelt. Arthur Jones, mannen bak Nautilusmaskinene, var litt for dogmatisk med hva han kalte ‘opphentingsfaktoren’. Han påstod at ingen behøvde å utføre mer enn to sett av en øvelse. Senere forfektet Mike Mentzer, en tidligere Mr. Universe, de samme treningsideene. Problemet var at Jones og Mentzer var for trangsynte når det gjaldt å fastslå kroppens opphentingsevne. Noen mennesker har en bedre opphentingsevne enn andre.

Men det finnes en grense. Den eneste måten å finne hvor din egen grense går er ved å eksperimentere. Hvis du føler deg utbrent og sliten, er du helt klart overtrent. Ved å kutte ned på treningsmengden, vil du merke at du får mer gnist og entusiasme, som er nøkkelen til all fremgang.

3) ؅ følge en annens opplegg.

Ikke to mennesker er helt like, derfor finnes det ikke et treningsprogram som passer for alle. Du er nødt til å foreta justeringer slik at programmet passer for deg.

På 70 tallet brukte Arnold Schwarzenegger opp et dusin treningspartnere. Arnold kunne trene med en hvilken som helst person, bare denne personen fulgte hans treningsprogram. Arnold ble stadig bedre, spesielt før en konkurranse, men mange av treningspartnerne gjorde det ikke fullt så bra. Deres feil bestod i at de trodde de ville få de samme resultatene som Arnold, ved å trene akkurat slik han gjorde. Et slikt system ville bare ha virket hvis Arnold hadde trent sammen med en identisk tvilling (høres ut som en god filmidé! :-D).

Dette betyr ikke at du helt skal utelukke å trene sammen med noen, det betyr at du må gjøre de tilpasningene som er nødvendig for deg og ikke blindt følge en annen persons treningsprogram.

Tren hardt og ikke minst smart!

Av Geir Tverdal august 16, 2012 09:00