Fra skippertak til suksess

Er du en periodeflinkis? – Når du har lest denne saken kommer du til å være en som trener regelmessig. DU bør du sette deg et konkret mål for treningen.

Hva vil du oppnå? Og hvordan vil du oppnå det? 

Mange treningsforsetter strander på at hverdagen ofte er så hektisk at treningen havner bakerst i køen og dermed renner ut i sanden. Du må prioritere riktig hvis du skal få resultater av treningen.  Å prioritere (å gi fortrinnsrett) og planlegge er viktige egenskaper for den som vil oppnå gode resultater uansett hva du trener eller på andre områder i livet.

Hvis du stadig finner viktigere saker å utføre enn treningen, har treningen lavere prioritet og resultatet blir dårligere. Ved å gjøre treningen til et sentralt punkt i din tilværelse får du mest ut av treningen. Ofte får man ikke tid til å gjøre alt man gjerne skulle ha gjort. Da er det viktig at man gjør det man virkelig ser på som verdifullt og givende. Det man vil lykkes med, må få prioritet. Du kan regne med at å komponere musikk var viktig for Mozart!

Når du har bestemt deg for hvilke ting i ditt liv som er viktige, kan det være verdifullt å rangere dem. Det kan du gjøre ved at de aller viktigste sorteres i gruppe A. A bør da være slike ting som er av direkte betydning for at du skal nå dine mål og klare å forsørge deg. Det som en dag står i gruppe A, skal ikke sløyfes den dagen. For den seriøse kroppsbygger blir treningen naturlig nok en A-sak. Ting som også er viktige for din utvikling, men som kan utsettes en dag eller to, kommer i gruppe B.

Rutinearbeid som oppvask, rydding m.m. som også bør gjøres, men som sjelden betyr noe for din personlige utvikling og karriere (med mindre du jobber som ryddebetjening eller driver et renholdsfirma), kaller vi C. C-tingene kan være andre mindre ting. Iblant kan det kanskje passe å stryke C-tingene fra listen noen ganger for å samle dem i en haug etter f.eks. 14 dager. Dette klassifisering systemet gjenspeiler best det som er vesentlig i ditt liv. Men selvsagt må det brukes med fornuft. Du må innse at forskjellige saker kan være viktig for at du skal utvikles harmonisk, selv om du ikke tenker på det.

Ved at du planlegger hver dag på en slik måte at du alltid rekker å utføre dine A-ting, og så langt som mulig helst også de som står på B– og C-listen, blir du mest mulig effektiv. Men C-Aktiviteter må ikke utfores på bekostning av A-Aktiviteter. For at du skal kunne planlegge dagene effektivt bør du skaffe deg en almanakk med nok plass til at du kan skrive ned hva som skal gjøres hver dag. Ranger dine A-, B– og C-Aktiviteter. Sett også helst opp en liste over det som må gjøres innen hjemmets fire vegger, og det som må gjøres utenfor hjemmet. Det du gjør hjemme kaller du ,inne det du gjør andre steder ute. Ved at flest mulig ,ute ting samles, slipper du unødig løping til og fra hjemmet. Forsøk å… legg treningsøktene til dager og tider på dagen du har god energi, og ikke rett etter et måltid. For å få best mulig utbytte av planleggingen må du følge den så langt som mulig. Til dem som klager over at de ikke rekker å trene, vil jeg si at det er forbausende hvor mye man kan rekke hvis man planlegger godt. Planlegg dine dager, uker og måneder. For den som har tenkt å konkurrere, er meget vunnet med en fornuftig planlagt konkurransesesong.

La oss tenke oss at du har bestemt deg for å begynne treningen klokken sju på kvelden, og at du har planlagt ditt siste måltid slik at det verken kommer for tett opptil eller for langt foran treningen. Klokken kvart på sju ringer telefonen. Den som ringer skal ikke gi en kort beskjed, tvert imot skal han eller hun skravle en masse om hvor hyggelig det var på festen hos Kari i helgen osv. I en slik situasjon må du kunne be den som ringer komme tilbake etter treningen, eller at du selv ringer opp igjen. La ikke uforutsette hendelser stjele din beste treningsenergi. Det finnes massevis av energityver, sørg for at du gjør hva du vil når du vil, og ikke hva de vil du skal gjøre med din tid.

For at treningen skal bli så givende og interessant som mulig bør du ha klart definerte mål. Det er bra å sette opp både kortsiktige og langsiktige mål. Mellom nået og de kortsiktige målene kan du sette opp ytterligere delemål. På den måten har du alltid noe nært å strebe etter, og bedre sjanser til å nå dine langsiktige mål. For at du skal kunne formulere dine mål kreves det først og fremst at du har bestemt deg for hva du vil oppnå med din trening. Noen vil øke sitt muskelvolum. Andre minske kroppsfettet. Noen vil mosjonere for å holde på den formen de allerede har kommet i, andre sikter seg inn mot den absolutte konkurransetoppen. Uansett hva du vil med din trening er det verdifullt at du setter opp målene dine. Du kommer sannsynligvis til å få betydelig mer ut av kroppsbyggingen hvis du er resultatorientert. Nøl ikke med å sette de langsiktige målene høyt. Visst skal man ha begge føttene på jorden, men glem ikke at det du ikke tror du kan klare, kommer du antagelig heller aldri til å klare. Hvis du har satt deg veldig store mål, kan du jo alltids holde dem for deg selv, hvis du synes det er bedre og gjør omgangen med omgivelsene lettere. Kortsiktige mål bør være mer realistisk enn de langsiktige. Det er ikke bra hvis du aldri har mulighet å nå dine kortsiktige mål. Ta sikte på centimetre..

Med dette mener jeg at de fleste fremskritt gjøres litt etter litt, og det er summen av de små sammenlagte fremskrittene som fører til de store. Et gammelt kinesisk visdomsord lyder omtrent slik: Selv den lengste reise begynner med ett enkelt skritt. Når du har nådd dine kortsiktige eller langsiktige mål, sett deg nye. ؅ sette seg mål bør være en stadig prosess. Glem ikke å gi deg selv ros når du har nådd ett av dine mål. Det er ikke sikkert noen andre kommer til å rose deg, så det er like godt at du selv sørger for at det blir gjort. Det høres kanskje merkelig, men det er psykologisk viktig å få ros. De fleste av oss fungerer best når det vi gjør blir verdsatt. For dine egne resultater sin, skyld bør du rose deg selv når du har utrettet noe. Det finnes forskjellige motivasjonsfaktorer i livet. Noen av dem er kjærlighet, hat, sinne og sult. Jeg synes kjærlighet er den mest ønskelige. Hvis du blir glad i treningen får den en helt annen mening. Programmer deg så mye som mulig slik at du elsker hver eneste treningsøkt, hvert sett og hver reps. Når du utfører ett sett – tenk positivt! vær glad i de arbeidende musklene! Denne formen for motivasjon gir best resultat i lengden.

Feil

Vi gjør alle feil. Som regel begår vi flest feil når vi beveger oss utenfor våre tilvante mønstre. For at vi skal kunne gå løs på nye oppgaver og utvikles, kreves det iblant at vi gir oss ut på ,usikker is,. Det kan igjen føre til nye feil. Dessverre er vi for det mest oppdratt på en slik måte at vi klandrer oss selv når vi begår feil. Det er synd, for selvkritikken begrenser mange mennesker psykologisk slik at de ikke våger å bevege seg utenfor det de er blitt vant til. Noen feil kan behøve en skarp irettesettelse, mens mindre feil iblant hør verdsettes og vurderes som de fine 1æremestre de er og bør være. Hvis du stedet for å klandre deg selv for at du har begått en liten feil, gratulerer deg selv for at du har gjort en ny erfaring blir du positivt programmert og våger å satse på nye utfordringer. Det bidrar til å utvikle deg. Noen mennesker trives kanskje best i sine tilvante mønstre, men de fleste er sikkert lykkeligere når de føler seg progressive. For en kroppbygger er det viktig stadig å være åpen for og søke nye veie til bedre resultat. Du lærer best hvis du lærer av dine egne (og andres) feil.

Dårlige vaner byttes i gode

Gode kost – og treningsvaner letter kroppsbyggingen. Hvis du f.eks. trener på samme tid hver dag, venner kroppen seg til dette og mobiliserer maksimal energi akkurat da. ؅ tilegne seg gode kostvaner er ofte meget vanskeligere for de fleste enn å forme gode treningsvaner. Vi har lært oss å like ting som vi ofte vet egentlig ikke er bra for oss, og vi spiser kanskje gal mat litt for ofte. Hvordan kan problemet løses, og hvordan fjerner vi disse uvanene? Teknikken ligger i å finne en god vane som vi trives minst like bra med som den uvanen vi bytter ut. En etter en bytter vi ut våre gamle uvaner med nye og bedre vaner. Det er viktig at du. trives med de nye vanene, for det avgjør hvor godt resultatet skal bli. Hvis du f.eks. er vant til å spise et wienerbrød om morgenen og synes det er vanskelig å oppgi vanen, så gjelder det å finne en fullgod erstatning. Du kan ganske sikkert temmelig raskt lære deg å sette pris på en leskende frukt eller godt fullkornbrød i stedet. Særlig når du merker hvor mye bedre, du kjenner deg. Du kommer også til å bli forbauset over hvor raskt det går å skaffe seg nye vaner. Mennesket er tilpasningsdyktig. Ta for deg en uvane om gangen og velg passende tidspunkter, så kommer du belt sikkert til å lykkes med å bytte ut mange uvaner mot bedre vaner.

Konkurrer med deg selv

De fleste av oss har konkurranseinstinktet i oss – mer eller mindre. De som stiller opp i en konkurranse har sannsynligvis et velutviklet konkurranseinstinkt. Men også de som trener for mosjonens skyld har sikkert en del av dette instinktet. Uansett om du trener for å konkurrere eller ikke, bør du. innrette mesteparten av konkurranseinstinktet til å konkurrere med seg selv. Å konkurrere med seg selv er den viktigste konkurranseformen.

Mål dine resultater mot deg selv og ikke mot andre. Det finnes dem som blir nedslått når de trener i et helsestudio bare fordi det finnes andre mennesker rundt dem som har mer utviklede kropper. Når de konsentrerer sin energi på å se hvor flinke andre er og på at deres egne resultater uteblir blir resultatene deres også dårligere. Hvis du tenker at det skjer ingenting. når du utforer dine sett, orker du også risikoen for at resultatene blir magre.

For deg som skal konkurrere vil det ettervert bli aktuelt å sammenligne deg med andre. Frem til den dagen bør du nøye deg med å konkurrere med deg selv. Så lenge du gjør fremskritt har du vunnet, uansett hvilken plassering du får på konkurransedagen. Visst er det verdifullt å studere andre kroppsbyggere som har kommet lenger. Gjør det da som en inspirasjon for din egen trening, og la ikke andres fremgang hemme din egen utvikling. Ved å konkurrere med seg selv blir man mer stabil og urokkelig i sine konkurranseforberedelser. Heller ikke på selve konkurransedagen bør du bry deg så meget om hva som hender rundt deg. Gjennomfør konkurransen slik du mener er best, og la ikke andre forstyrre din konkurranseharmoni. De fleste av oss ønsker å vinne når vi konkurrerer, og du har de største sjanser til å seire på alle områder hvis du først og fremst konkurrerer med deg selv og streber etter å nå dine egne mål.