Er insulin den store synderen ved overvekt?

Av AFPT september 27, 2018 07:00 Oppdatert

Er insulin den store synderen ved overvekt?

Insulin har fått skylden for mye av problematikken rundt overvekt. Er dette sannheten?

Det er ingen hemmelighet at overvekt er et stort samfunnsproblem. En prøver stadig å finne løsninger som er gjennomførbare for folk flest. Stadig dukker det opp ulike hypoteser som noen mener vil løse hele problemet. En velkjent hypotese er at karbohydrater og insulin gjør at det er vanskeligere å gå ned i vekt og at en lettere legger på seg.

Forklaringsmekanismen; karbohydrater fører til en insulin økning, som er med på å lagre kaloriene i fettcellene i stedet for å bruke de som energi (1). Hjernen oppfatter dette som at en er i et kaloriunderskudd og øker da sult og sørger for at forbrenningen går ned. Noe som fører til enda mer fettlagring. Følger man en lav-karbo diett vil det føre til at en kan forbrenne denne energien, som da vil føre til vektnedgang. Totalt kaloriinntak er derfor ikke viktig, men hvilke makronæringsstoffer en inntar (fett, protein, karbohydrater) er viktig.

For det første er det ikke bare karbohydrater som øker insulin, også proteiner gjør det (2), spesielt melkeproteiner (3), og det er ikke like lett som at til høyere blodsukker = høyere insulinrespons.

Figur 1 (2)

 

Studier hvor en tester lav-karbo mot lav-fett dietter viser samme resultater hva gjelder vekt når studiene varer over lengre tid (1-2år) (4–6). Insulin hypotesen har også blitt testet I studier utført under høyt kontrollerte forhold hvor de blir observerte hele tiden, utført i metabolsk kamber. Det er forskerne av studien som bestemmer hva og hvor mye de skal spise, samt om de skal være i noe form for fysisk aktivitet, eller ikke. En trenger derfor ikke stole på selvrapportering.

Hall med flere (2015) randomiserte 19 overvektige menn og kvinner til enten en diett med 30% kalori reduksjon ved å enten redusere fett eller karbohydrater (7). Hver periode ble fulgt i 6 dager. Insulin nivåene ble redusert i lav karbo gruppen, men selv om den gjorde det var det ikke noe forskjell i vektnedgang mellom gruppene.

Et år senere gjorde Hall med flere (2016) enda en lignende studie (8). Denne gang ble 17 overvektige menn med på forsøket som varte i 4 uker i stedet for 6 dager. Denne studien var også nøye kontrollert i metabolsk kamber. De utførte to ulike 4-ukers perioder, en med en ketogen diet (under 50g karbohydrater), og en periode med en høy-karb diett. Diettene var ment til å inneholde nok kalorier til å holde forsøkspersonene stabile i vekt, siden målet med studien var å måle energi forbruk. De klarte ikke helt dette da det viste seg at de mistet noe kroppsvekt. Som forventet var insulinnivået lavere under den ketogene perioden. I den første uka økte faktisk den ketogene dietten energiforbruket med 100 kalorier, samt energiforbruket under søvn økte med 150-200kalorier de første dagene for deretter å forsvinne og bli på lik linje med høy karbo gruppen. Forskerne forklarer dette med at kroppen må omstille seg til å gå over til et ketogent kosthold og bruker derfor litt ekstra energi en liten periode før det går tilbake til det normale. Etter første uka var derfor energiforbruket likt i begge gruppene.

Kalorier teller fortsatt og er fortsatt det viktigste for å oppnå en vektendring. Når det er sagt er det ingenting i veien for å følge et karbohydrat redusert kosthold om man ønsker det, så lenge en sørger for å få i seg alle næringsstoffene og velge gode kilder.

Skrevet av Fredrik Tonstad Vårvik som er masterstudent og driver en nettside: FredFitology.

1.             Howell S. A Calorie is Still a Calorie, According to Rigorous New Evidence. Ommega Int. 2017 May 13;4(3):1–8.

2.             Pal S, Ellis V. The acute effects of four protein meals on insulin, glucose, appetite and energy intake in lean men. Br J Nutr. 2010 Oct;104(8):1241–1248.

3.             Nilsson M, Stenberg M, Frid AH, Holst JJ, Björck IME. Glycemia and insulinemia in healthy subjects after lactose-equivalent meals of milk and other food proteins: the role of plasma amino acids and incretins. Am J Clin Nutr. 2004 Nov;80(5):1246–1253.

4.             Tobias DK, Chen M, Manson JE, Ludwig DS, Willett W, Hu FB. Effect of low-fat diet interventions versus other diet interventions on long-term weight change in adults: a systematic review and meta-analysis. Lancet Diabetes Endocrinol. 2015 Dec;3(12):968–79.

5.             Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev Off J Int Assoc Study Obes. 2009 Jan;10(1):36–50.

6.             Alexandraki I, Palacio C, Mooradian AD. Relative Merits of Low-Carbohydrate Versus Low-Fat Diet in Managing Obesity. South Med J. 2015 Jul;108(7):401–16.

7.             Hall KD, Bemis T, Brychta R, Chen KY, Courville A, Crayner EJ, et al. Calorie for Calorie, Dietary Fat Restriction Results in More Body Fat Loss than Carbohydrate Restriction in People with Obesity. Cell Metab [Internet]. [cited 2015 Aug 13]; Available from: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1550413115003502

8.             Hall KD, Chen KY, Guo J, Lam YY, Leibel RL, Mayer LE, et al. Energy expenditure and body composition changes after an isocaloric ketogenic diet in overweight and obese men. Am J Clin Nutr. 2016 Jul 6;ajcn133561.


Saken er hentet i fra AFPT

Av AFPT september 27, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser



Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd


Annonser