Faktorer for psykisk helse

Av Susanne Soydan november 13, 2018 07:00 Oppdatert

Faktorer for psykisk helse

Psykiske lidelser i en eller annen form er noe de aller fleste kommer til å treffe på i løpet av livet, enten hos seg selv eller hos personer i omgangskretsen.

Det har blitt mer åpenhet om temaet de siste årene, noe som kan være positivt for de som rammes eller pårørende. Kanskje det kan gjøre det lettere å søke støtte og hjelp, og at flere får den behandlingen de trenger.

Utvikling av psykiske lidelser avhenger av et samspill mellom personens sårbarhet og livshendelser og miljøfaktorer som de eksponeres for. Risiko- og beskyttelsesfaktorer kan derfor være avgjørende for å forebygge sykdomsutvikling, også arvelige sykdommer. Her presenteres noen faktorer som medfører økt risiko for utvikling av psykiske lidelser, og som det er mulig å forebygge.

Sosioøkonomiske forhold

Høyere utdanning ser til å beskytte mot utvikling av angst og depresjonsplager.

Arbeid

Arbeid er for de fleste gunstig for mental helse, også for mennesker med alvorlige psykiske plager. Den personlige selvrealiseringen er i vår tid i stor utstrekning knyttet til yrkeskarriere, og arbeid er en viktig kilde til opplevelse av identitet. Arbeid gir innhold og struktur på dagen, er en arena for sosiale samvær og møte med andre mennesker, noe som gir mulighet for positive bekreftelser. Det kan styrke selvfølelse, og gi en bedre økonomi enn hos de som står utenfor arbeidslivet. Arbeidsforhold der kravene til ytelse overstiger det personen ser seg i stand til å klare og der arbeidstakeren har lite kontroll over sin egen arbeidssituasjon derimot, kan ha negative konsekvenser for psykisk helse.

Tilgjengelighet av rusmidler

Alkohol er det rusmiddelet som brukes mest og som skaper de største helsemessige problemene, men illegale rusmidler får mest oppmerksomhet. Alkoholrelaterte problemer i befolkningen er påvirket av tilgangen. Redusert tilgjengelighet reduserer omfanget av alkoholrelaterte problemer. Virkningen av holdnings- og kunnskapskampanjer derimot har vært beskjeden.

Samlivsproblemer og samlivsbrudd

Kan medføre økt risiko for psykiske lidelser. Med tanke på hvor mange ekteskap, og enda flere samboerskap som går i oppløsning er dette et stort problem. Samtaleterapi for par kan redusere faren for samlivsbrudd. I de senere år har det blitt utviklet kurstilbud for par som tenker å etablere en familie, såkalte PREP-(preparation for marriage)-kurs, som ser ut til at kan bidra til å redusere antall samlivsbrudd.

Ensomhet og mangel på sosial støtte

Medfører risiko for psykiske lidelser. Problemet er størst blant eldre, men også betydelig blant ulike typer innvandrergrupper. Å ha psykiske problemer og samtidig være ensom og isolert svekker livskvaliteten.

Livsstil

Kosthold med tilstrekkelig omega 3 kan redusere faren for å utvikle depresjon. Fysisk inaktive barn har økt risiko for depresjon, og fysisk inaktivitet hos voksne øker faren for depresjon og demenssykdommer. Overvekt kan bidra til å forsterke både psykiske plager og kroppslig helse. Fra et folkehelsesynspunkt kan det bidra til forebygging av psykiske lidelser hvis prisen på mat rik på omega 3-fettsyrer var gunstig. Å sikre et visst nivå av fysisk aktivitet er et ansvar både for den enkelte og for samfunnet.

Kilde:

Martinsen, W. E. (2011). Psykiske lidelser som folkehelseutfordring. I N. C. Øverby, M. K. Torstveit, & R. Høigaard (Red.), Folkehelsearbeid (s. 112-123). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Av Susanne Soydan november 13, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd

Annonser