Gunnar Hoff Leirvik – Norsk historisk legende

iform.no
Av iform.no oktober 7, 2011 15:00

Gunnar Hoff Leirvik – Norsk historisk legende

En bauta i norsk vektløfting, Gunnar Hoff Leirvik, gikk bort den 30. September 2010, 82 år gammel.

En bauta i norsk vektløfting, Gunnar Hoff Leirvik, gikk bort den 30. September 2010, 82 år gammel.

Her er ett intervju vi gjorde med Gunnar for 8 år siden…

Selv har jeg trent på flere forskjellige treningsstudioer de siste årene,men jeg har aldri møtt en hyggeligere instruktør,med så god innsikt på trening som Gunnar.

Gunnar Hoff Leirvik, født 27.09.29, skulle bli en sentral mann i norsk vektløftings utvikling og utbredelse. Under Hoff Leirviks ledelse ble vektløfting satt på kartet i større grad enn tidligere, over hele landet.

Starten på Hoff Leirviks karriere var i 1943, med hjemmelagde vekter. Da trente guttene i Wesselsgate i Trondheim. Etter hvert kom Sverre Farstad, broren Albert og Tor Olsen til. Trening og konkurranser under krigen foregikk illegalt, all den tid at slik aktivitet skulle gå i regi av tyskerne. AK-45 ble stiftet 17. mai 1945. Gunnar ble norgesmester for jun., klasse 82,5 kg, i 1953, på 80-85-110 = 275 kg.

1 1960 ble Trondheim Kraftsportklubb startet.

Intensjonen til Hoff Leirvik var å samle all atletsport i en klubb. Dette lyktes ikke, dermed ble det ren vektløfterklubb

Hvordan startet din interesse for trening?

Interessen for fysisk trening fikk jeg ved at en kamerat viste meg et svensk blad med navnet «Frisksport». Det var et blad for friluftsliv, kosthold og trening, og omhandlet spesielt trening med vekter.

Jeg ble meget inspirert av det jeg så og leste i dette bladet, så her skulle det trenes! Friluftsliv var jeg vant til, men jeg måtte skaffe meg en vektstang

Vektstang var vel ikke så lett å skaffe på den tiden?

Jeg fikk tak i en sementmanual på 35 kg. (Sementskivene var støpt i bøtter og hadde et rør imellom skivene)jeg ordnet også med sandsekk og boksehansker. Treningen gikk med liv og lyst i bakgården i Wesselsgate der jeg bodde og bak garasjen til Rosenborg Dampbakeri (der Industribygget nå står i Trondheim).

I 15-16 års alder begynte jeg å delta aktivt i flere idretter som boksing, fotball, friidrett, kajakk og vektløfting. Det viste seg, at vektløfting ble min idrett!

Jeg ble norgesmester i vektløfting og vant seks trønderske mesterskap til jeg i 1960 sluttet som aktiv. Etter idrettshøyskole i Finland og flere kurs ble turn- og kroppsøvingslærer mitt yrke.


Du har vært en sentral mann i Norsk vektløfting, fortell litt om det.

Jeg var sentralt med i norsk vektløfting i 12 år som trener, leder og internasjonal dommer kategori 1. 1 seks av årene var jeg president i vektløfting Forbundet og medlem i Norges Olympiske Komité
Min første oppgave for NVI? var som lagleder i landskamp mot Øst-Tyskland i Leipzig i 1961, og den siste som jurymedlem i Europamesterskapet i Madrid i 1973. Var med i ol troppen i 1968 og som dommer i München i 1972. Som kjent ble Leif Jensen Olympisk mester i München OL. Tiden i Vektløfter Forbundet var givende, og jeg har mange fine minner fra stevner og reiser verden over.

Men du drev ikke bare på med vektløfting?

Ved siden av treningen med vekter drev en kamerat ved navn Erland og trente akrobatikk. Sammenlaget vi et ekvillibristnummer, der også saltoer, flikk flakk og balanseøvelser var med. Skal man kunne fremføre sine akrobatikk kunster for publikum må det trenes daglig over flere år.

Det gjorde vi, og vi kom opp i en brukbar profesjonell standard, men vi gjorde aldri akrobatikken til noe annet enn hobby. Foruten opptredener på tivoli og restauranter, opptrådte vi også i Sverige. Vi deltok dessuten i en konkurranse som ble arrangert av det engelske tidsskriftet «Health and Strength» hvor det ble førsteplass i klassen for to utøvere.

Fortell litt om oppstarten til Norges første treningsblad

Jeg hadde lenge gått med planer om å utgi et blad om vekttrening, og i januar 1958 kom det første nummeret ut. Navnet på bladet var kroppskultur og det var et tidsskrift for kraftsport. Bladet ble solgt i Narvesens kiosker, og jeg hadde i tillegg mange abonnenter. Det siste nummeret ble utgitt i 1968. «Kroppskultur» er det eneste norske tidsskrift om kraftsport som har oppnådd så lang levetid, hele 10 år!
Jeg tror at jeg ved utgivelsen av dette bladet fikk spredt opplysninger og kjennskap til denne form for trening ut over det ganske land. Samtidig drev jeg et firma som solgte vekttreningsutstyr, benker m.m. Faktisk var jeg den første i landet som begynte å selge protein (Super-Protein 85%).

Du startet også ett av Skandinavias første treningsstudio, når var det?

I 1961 Startet «Hoff Leinvid’s Treningsinstitutt» på Vestråt, Elvegt. 18 (nå hotell Ambassadør i Trondheim). Dette var det første treningssenteret utenfor Oslo, og jeg drev det i 12år. Den gangen var det ikke vanlig at damer og herrer trente sammen. Damene trente mandag, onsdag og fredag, herrene på tirsdag, torsdag og lørdag. Åpningstiden var fra 1100-2200 på hverdagene, og på lørdagene stengte vi kl. 1800. Interessen for trening med apparater og vekter ble stor, spesielt blant damene som var i flertall. Også mange idrettsutøvere trente styrketrening i Elvegt. 18, Styrketrening for idrett var ikke så anerkjent den gangen, slik som i dag. Dessverre mistet jeg lokalene fordi Vestråt skulle bygges om til hotell og det var bruk for lokalene mine.

Hva gjorde du etter det?

Etter det ble slutt med treningssenteret begynte jeg som kroppsøvingslærer ved Brundalen Videregående Skole i Trondheim. Fem år senere ble det Statens Sjøaspirantskole på meg, og jeg holdt til på Persaunet til 1983.
I årene som fulgte arbeidet jeg ved Cinco Gym som daglig leder, og ved Pro-Gym som instruktør.

Du har også mottatt en rekke hedersbevisninger,hvilke?

Jeg har mottatt norske og internasjonale hedersbevisninger av disse kan nevnes Norges idrettsforbunds Hederstegn og Internasjonale Vektløfterforbunds (IWF) Outstanding Award.

Gunnar konkurrerte selv i en alder av 72 år! Her er plasseringene han har oppnådd i veteran vektløfting de senere år.

Nordisk 1996 – Sølv
VM 1999 – Sølv
EM 2000 – Sølv
EM 2002 – Bronse

Gunnars naturlige, rake holdning, gjør at mange mennesker i Trondheim fremdeles nikker gjenkjennende og tenker: «Der er han vektløfteren».

iform.no
Av iform.no oktober 7, 2011 15:00

Kommentarer

Annonser

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd

Annonser