Gymguiden: Harald´s. Et gym med ekte lidenskap

iform.no
Av iform.no februar 22, 2010 12:35

Gymguiden: Harald´s. Et gym med ekte lidenskap

Harald Skjøldt har drevet Harald´s gym i snart 40 år.

Harald er en svært blid og hyggelig mann og det var en fryd å se ham smile og fortelle om hans største lidenskap, nemlig å drive gym.

Når åpnet egentlig Harald´s gym og hvorfor åpnet du?

Jeg åpnet januar 1981. Jeg hadde drevet med kroppsbygging og hadde derfor stor interesse. Jeg konkurrerte første gang i 1971 og ble da Norgesmester Junior. Egentlig er jeg utdannet flymekaniker og jobbet på Fornebu. Men så åpnet jeg Harald´s gym. Det var en kompis som visste om lokaler og jeg gjorde i stand alt selv, med god hjelp fra kamerater. Vi lagde utstyr selv og det var litt «hjemmelaga». Men det funka bra på den tiden! Vi var det første gymmet i Norge hvor kvinner og menn kunne trene sammen. Før i tiden var det nemlig faste dager for menn og faste dager for kvinner.

Har gymmet vært profft helt fra begynnelsen?

Vi har deltatt i og vunnet konkurranser fra begynnelsen. Jeg var med i Grand Prix våren 198. Da var det uttagning til EM i London. De som vant og gikk videre til EM i London var meg i 70kg-klassen, Ludwig Ingebritsen i 80kg, Shoukat Changezi i 90kg og Geir Borgan i +90. Hele konkurransen vant Gunnar Røsbø. Han var forhåndsuttatt. Folk trente her fordi vi hadde gode kontakter og kjente folk. På den tiden var vi det beste og fineste gymmet. Det var stort og luftig og med den kunnskapen vi kunne tilby, så dro det folk hit. Dette var sentrum for de som trente hardt. Slik er det enda og det har alltid vært slik. Miløet her har alltid vært meget bra. Vi har gode eksempler på det. Dorian Yates, Gary Strydom, Robby Robinson, Mia Finnegan, Dale Tomita har vært her. Vi hadde seminarer her i andre etasje hvor folk kunne komme å høre på og møte de store innen denne sporten. Gary sa det da han var her: «Jeg skal med hånda på hjertet si at dette er det koseligste seminaret jeg har hatt». Mia sa det samme da hun kom hit. Da vi traff dem i USA senere, var det Norge de snakket om. Hvor hyggelige, kameratslige og høflige vi var. De sammenlgnet miljøet vi hadde med Gold´s i Venice.

Så smiler Harald bredt og jeg ser at han har forvillet seg i fortiden og Venice.

Du vet, Marika. Venice-gymmet er stengt nå. Det virkelige og originale Gold´s i Venice, slik du ser det i filmen «Pumping Iron» er stengt. Men jeg har vært der! Jeg var i USA for første gang i 1976. Vi kjørte langs hele kysten og det var helt fantastisk. Det var en svær fyr som kom forbi oss på en Harley, mens vi rastet. Han så at vi også trente. Vi var i bra form på den tiden. Han spurte om vi var turister. Jeg sa at vi var fra Norge. Da spurte han om det var noe vi ønsket å se. Jeg sa med en gang «Jaaaa». Det var Gold´s Gym. Han tok meg med dit og det utrolige var at da vi kom så var det masse lyskastere og kamerautstyr langs veggene og i taket. Alle de store kroppsbyggerne var der på en gang. Arnold Schwarzenegger, Frank Zane, Ken Waller, Franco Colombo, Robby Robinson, Ed Corny osv. Så forklarte de meg at de holdt på å filme litt. Jeg skjønte først noen år etter at jeg faktisk hadde vært der mens de holdt på å spille inn «Pumping Iron». Det var helt utrolig.

Du var rett og slett midt i smørøyet! Hva skjedde med gymmet utover 90-tallet?

Det har alltid vært bra miljø. Jeg konkurrerte fra jeg var 17 år til jeg var 42. Vi har holdt på hele tiden. Ove Bekkevold, Changezi og Geir Borgan har jobbet her og vært aktive. På 90-tallet jobbet Ove her og vi var i Kuala Lumpur i Malaysia og konkurrerte i VM. Geir kom på 2. plass. Jens Harald Ellefsen kom på 5. plass. Bekkevold, Borgan, og Shangezi har alle gjort en god jobb her. De har bidratt til det gode miljøet som vi har hatt og som vi fortsatt har.

Har dere noen nye planer med gymmet?

Nei. Vi kjører slik som vi alltid har gjort. Jobben vår er å veilede de som ønsker å oppnå noe. Hvis du kommer hit og sier at du ønsker å stille neste år, så snakker vi om mat, livsstil og jeg viser deg hvordan du skal trene teknisk rigtig. Vi korrigerer og veilder og gjør alt vi kan for at atletene skal oppnå sine mål. Å være kroppsbygger krever mye av deg. Et kroppsbyggerliv er svært asketisk. Det er ikke bare trening og mat som gjelder. Søvn, hvile og levevaner er også viktige faktorer. Man må ha en plan med livet og vite hva man vil. Å gjøre denne jobben med å tilrettelegge, instruere og veilede, det er det som er min jobb og det jeg liker å gjøre. På mange gym glemmer man nesten at det er mennesker som trener og som er opptatt av resultater. Å legge ned jobb i disse menneskene er den viktigste jobben. Det hjelper ikke å printe ut et ark med en plan. Man er nødt til å forklare og hjelpe den som skal følges opp. Den eneste måten er basic gammeldags måte. Den tunge veien. Ambisjoner og resultater er viktig for Harald´s Gym. Hvis man ikke er genuint interessert i det man driver med, så fortsetter ikke gymmet å fungere. Det at dette gymmet har sin lange historie, viser bare hvor mye interesse og lidenskap som finnes her.

Dere har mange suksessfulle atleter dere har fulgt opp gjennom årene?

Ja. Her har vi fulgt opp mange og oppfostret dem til å bli gode og vinne konkurranser. Vi har vært det mest-vinnende gymmet i alle år. Vi vant vandrepokalen hvert år, og de står her så alle kan se dem. Vi har 30 år med historie her. Her har folk møtt hverandre og giftet seg og alle har bidratt til å skape et fenomenalt og dypt miljø. Vi har mange gode gamle minner. Konseptet med gym og trening er som et gammelt håndtverk. Det er ikke noe du lærer og kan over natta. Det må praktiseres og erfares.

Hva er forskjellen på Harald´s Gym og andre gym i Oslo?

Det som jeg legger merke til her i Oslo er at treningssentrene bytter eiere hele tiden. Det kan bety to ting. Gymmet går ikke slik som man forventer økonomisk eller at den som eier gymmet kanskje ikke er så  interessert i å drive gymmet. Her på Harald´s Gym er vi som sagt ute etter resultater og ambisjoner. Vi er her for kroppsbygginga og dem som ønsker å oppnå noe. Det at vi har klart å holde dette gymmet gående i alle disse årene er nettopp på grunn av historien og interessen for å drive gymmet.

Kan du huske det første øyeblikket da du skjønte at det var kroppsbygging du ville drive med?

Jeg var 16 år da jeg begynte å bruke tiden på trening og mat. Det var litt spesielt med denne sporten på den tiden, men gymlæreren, venner og foreldre visste at jeg var sterk. Da jeg var 17 år vant jeg NM. Jeg trente så hardt at jeg fikk slippe gymtimene, så jeg ikke skulle bli overtrent. Gymlæreren sa det var greit, og jeg fikk lov til å instruere de andre i klassen i vekttrening i stedet for å ha gym. Jeg var den raskeste på skolen på 60-meteren, og selv om gymlæreren synes at jeg skulle satse på turn, så hadde han respekt for at kroppsbygging ble mitt valg. Jeg sa til mamma og pappa at jeg har et mål, og det var derfor jeg valgte denne sporten. Målet mitt var å komme i skikkelig form og få muskler. Det øyeblikket jeg skjønte det, var da jeg kikket i et bilblad som het Hot Rod. Her var det bilder av Mr. America. Dave Draper og Larry Scott var avbildet. Dette fascinerte meg så mye at jeg sa til svogeren min at «DET vil jeg drive med». Jeg begynte å trene på Grüneløkka helsesenter som var nyåpna. Sjur Hall var min trener og pådriver. Han var en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg ville ikke kommet så langt som jeg gjorde uten hans hjelp. Jeg har mye å takke han for. Og slik han drev gym, er slik jeg driver gym i dag. Jeg har vunnet 10-12 NM og er nok den som har vunnet den tittelen flest ganger i Norge. Siste gangen jeg konkurrerte var i 1994. Savner jo å konkurrere, men kan ikke holde på til man er pensjonist. Man må gi seg mens leken er god. Nå jobber jeg med å dele og gjøre nytte av kunnskapen min, slik at atletene våre når sine mål. Jeg har tre sønner. De trener, men er ikke kroppsbyggere. Det å trene og spise sunt gjør at du alltid føler deg som en 30-åring. Det er en flott livsstil.

iform.no
Av iform.no februar 22, 2010 12:35

Kommentarer