Hvilken diett passer deg – Vi ser nærmere på ketogen dietter

Hvilken diett passer deg. Vi har tatt en nærmere titt på ketogen dietter.

Skal du ned i vekt er det energireduksjonen som er det viktigste tiltaket for å oppnå vekt og fettreduksjon. Hvordan du konstruerer dietten og tidsrammen du vil benytte for å oppnå dine mål kan være avgjørende for valg av diett.

Ketogen dietter har eksistert lenge. Den mest kjente er Atkins dietten som har eksistert i mer enn 30 år. En ketogen diett var i utgangspunktet utviklet for epileptikere, som ofte opplever drastisk forbedring når gikk over på en ketogen diett.

Hos de fleste eplepsi pasientene halveres anfallene, og noen opplever opptil 75 prosent færre anfall. Selv om det er tungvint og krevende å holde en ketogen diett, er forbedringen verd det. De ketogene diettene skaper også en viss interesse når det gjelder fettforbrenning og vekttap, siden de forandrer hele det biologiske miljøet i kroppen og baserer seg mer på fett som brennstoff. En ketogen diett er ekstrem fordi den nesten ikke tillater karbohydrater.

Reduser karbohydratene for raske resultater
Uten tilgang til karbohydrater er det ikke mye annet å velge mellom enn fett og protein som brennstoff. For at man ikke skal krympe og bli helt borte, må man derfor spise store mengder fett og protein. Et slikt kosthold må nødvendigvis få negative konsekvenser for mange av kroppens funksjoner, som for eksempel immunsystemet og hjernens arbeidskapasitet. Dessuten påvirker den utholdenheten negativt. Måltidene består stort sett bare av fett og protein, og en typisk dag kan se slik ut: Bacon og egg til frokost, et stykke laks som mellommåltid, cottage cheese og en Cola light til formiddagsmat, kokte egg som mellommåltid, kjøttpudding til middag og torsk i olivenolje til aftens.
Spis variert på en ketogen diett
Frukt er ikke tillatt og grønnsaker aksepteres bare i små mengder. Det høres ikke særlig festlig ut, og er ikke særlig festlig heller! Men for en epileptiker er det verd innsatsen, siden dietten forbedrer livskvaliteten betydelig. Men er den verd det for eventuelt å forbrenne litt mer fett? Spørsmålet er dessuten hvorvidt ketogene dietter virkelig gir en fordel når det gjelder å forbrenne kroppsfett. Det sikre er at en slik diett bør være gjennomtenkt og planlagt slik at man får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, fiber og grønnsaker som kan passe i en ketogen diett.

Ketoner som hjerneføde

Ketose er opphopning av ketonstoffer (ketoner + beslektede stoffer som dannes ved ufullstendig nedbrytning av fettsyrer) i blodet. Kroppen inneholder en lang rekke organer som alle må ha konstant energitilførsel for å fungere. Men det finnes et organ som reagerer sterkere enn andre på energimangel, og det er hjernen. Dette edle organet krever nemlig en kontinuerlig energitilførsel, og den eneste energien som normalt aksepteres, er karbohydrater i form av glukose. Det er faktisk et så viktig brennstoff at det, når det finnes i blodet, kan gå direkte til hjernen. Alle andre stoffer, unntatt vann, må tas opp aktivt til hjernen gjennom den såkalt blod-hjernebarrieren. Det er glukosens betydning som gjør at kroppen hele døgnet ? ja, hele livet ? kjemper for å holde blodsukkeret ditt på riktig nivå. Det er ikke bra at blodsukkeret er for høyt, det kan skade blodårene. Det kan imidlertid lett unngås ved hjelp av hormonet insulin, som er meget raskt til å senke blodsukkeret. Insulin er faktisk det eneste blodsukkersenkende hormonet, og det er ekstremt effektivt fordi det overtaler musklene og leveren til å oppta sukkeret og omdanne det til glykogen. Men hvis du har et kosthold som er fattig på karbohydrater, får du raskt energimangel i hjernen og vil kjenne deg trett og slapp. I verste fall kan leveren omdanne proteinets aminosyrer til glukose, som hjernen kan bruke, men det vil koste deg muskelmasse, siden det er der proteinreservene dine er. Det finnes imidlertid et brennstoff som hjernen i nødsfall kan bruke uten at muskelmassen blir angrepet: ketoner. Det er stoffer som kan dannes av fett i leveren og som godtas som brennstoff til hjernen, selv om de ikke er like bra som glukose.

Hvilke fordeler gir en ketogen diett?

Det er to grunner til at du kan minske kroppsfettet ved å holde en ketogendiett. For det første har ketonene evnen til å utsondres med urinen, og opptil 100-150 kcal daglig kan havne i toalettet. For det andre tvinger det lave blodsukkeret fettcellene dine til å frigjøre mye fett, noe som er gunstig for fettforbrenningen. Teoriene bak de ketogene diettene er derfor interessante, og det er mye som taler for at de er en ny, men egentlig gammel måte å minske kroppsfettet på. Det finnes likevel mange innvendinger mot ketogene dietter, og de må sammenliknes med det beste alternativet, som er tradisjonelle dietter med lite fett, mye protein og ganske mange karbohydrater.

Hvilke ulemper gir en ketogen diett?

Det er to syn på ketogene dietter og dermed to leirer. De som er tilhengere av de ketogene diettene, legger alltid frem de fordelene jeg har nevnt over, mens motstanderne også har en lang rekke argumenter.

Noen av de store ulempene ved ketogene dietter er:

  • Hjernekapasiteten påvirkes, og mentalt krevende oppgaver som for eksempel problemløsning, påvirkes negativt. Ketoner fungerer som brennstoff for hjernen, men er ikke like bra som glukose (1).
  • Det første døgnet uten karbohydrater blir man svært uvel. Men situasjonen bedrer seg når ketonproduksjonen kommer i gang.
  • Immunsystemet påvirkes negativt, fordi immunsystemet også bruker glukose som hovedbrennstoff (2). Det er derfor uunngåelig at et kosthold med lite karbohydrater gir et dårligere immunsystem. Det høye inntaket av fett kan forverre situasjonen, siden umettede fettsyrer påvirker immunsystemet negativt. Det kommer av at de forbruker kroppens antioksidanter, og derfor er det nødvendig å ta tilskudd av antioksidanter når man lever på en ketogen diett.
  • Det skjer en nedbrytning av muskelmassen fordi nivåene av det anabole hormonet insulin er så lavt. Men problemet kan langt på vei kompenseres ved et høyt proteininntak.
  • Dårligere treningsenergi og styrke. Det er umulig å trene hardt hvis glykogendepotene ikke er gode og fulle, og en ketogen diett vil raskt sørge for å tømme dem.
  • Den ketogene dietten øker kolesterolet og kan derfor øke faren for hjerte- og karsykdommer (3, 4).
  • Den ketogene dietten øker dannelsen av urinsyre og kan derfor øke faren for gikt (4).
  • Selv om du lever på en fettrik diett bare i kort tid, kommer insulinfølsomheten til å synke (7), og et langvarig ketogent kosthold vil gi en markant senkning av den (12). Det øker faren for å rammes av diabetes type 2 og settes i forbindelse med generelt dårlig helse.
  • Andre bivirkninger som har vært rapportert av mennesker som har levd på en ketogen diett er diare, dårlig humør, magekramper, kvalme, dårlig kroppslukt og nyrestein (5). En annen studie viser at hvis proteininntaket ikke er forholdsvis høyt (når karbohydratene uteblir, brukes jo store mengder protein som brennstoff), oppstår det fare for proteinmangel, hemolytisk anemi (mangel på røde blodlegemer), nyreproblemer og påkjenning på leveren (6).
  • En langvarig ketogen diett vil også øke faren for mange forskellige typer kreft, siden dietten inneholder mange kreftfremkallende næringsmidler som kjøttprodukter og samtidig unngår næringsmidler som motvirker kreftfaren, som melk, korn, belgvekster, frukt og grønnsaker.

Selvfølgelig er det ikke sikkert at du kommer til å oppleve alle disse bivirkningene hvis du prøver en ketogen diett, men det er fare for at du kommer til å oppleve en eller flere av dem. Noen av dem er dessuten uunngåelige (som for eksempel et svekket immunsystem, mindre energi til trening og nedsatt hjernekapasitet).

Noen sammenlikninger fra virkeligheten

Teorier kan være vel og bra, men hva skjer i virkeligheten når man sammenlikner resultatene hos personer som lever på en ketogen diett, med personer som lever på en tradisjonell diett? Mangelen på insulin senker også nivåene av flere andre anabole hormoner i kroppen (for eksempel GF-1 og testosteron), og derfor er det reell fare for at man mister ganske mye muskelmasse ved å holde en ketogen diett sammenlignet med en tradisjonell diett. Det er gjort en rekke studier på området, og de omfatter som regel lavkaloridietter (ca. 800 kcal/dag). At man spiser mer energi kan utgjøre en forskjell, men begge diettoppleggene gav iallfall samme energimengde. Derfor tror jeg at disse studiene gir et ganske godt bilde av ketogene dietter sammenliknet med tradisjonelle. En av dem gikk over 10 dager, og forsøkspersonene fikk 800 kcal/dag (8). Den viser at på ketogene dietter går man mye ned i vekt i begynnelsen (466 gram/dag). Vekttapet bestod av 163 gram fett og 16 gram protein, hvilket tilsvarer i overkant av 80 gram muskler. Resten av vekttapet var karbohydrater og vann. De som levde på konvensjonell kost, gikk ned 278 gram/dag, herav 165 gram fett og bare 10 gram protein, som tilsvarer 50 gram muskler. Resten av vekttapet var karbohydrater og vann. Forsøks¬personene var overvektige, og hvis man er i rimelig god form når dietten begynner, kan man regne med at den muskelmengden man mister er større, uansett hvilken diett man velger. Det finnes flere studier som oppviser omtrent samme resultat (9).

Hvordan kan man bruke en ketogen diett?

Hvis du trass i alt jeg hittil har skrevet om ketogene dietter likevel vil prøve dem, er det noen punkter det er viktig å ha tenkt igjennom for å gjøre risikoen minst mulig. For å produsere ketoner i rimelig mengde, må karbohydratinntaket holdes så lavt som mulig. Umettet fett har lettere for å omdannes til ketoner enn mettet fett, noe som gjør at du bør holde deg til vegetabilsk fett og fett fra fisk og skalldyr. Det bør samtidig dempe den kolesteroløkningen som skjer ved en ketogen diett. Det er antakelig lurest å basere energiinntaket på protein og ikke overdrive inntaket av fett. Det vil dempe tapet av muskelmasse og gi fettcellene minimalt med fett. Den beste ketogene dietten er den som kalles syklisk ketogen diett, siden den tillater et ganske stort karbohydratinntak på enkelte dager. I to sammenhengende dager pr. uke spiser man rikelige mengder karbohydrater, forsøk å velge lavkarbogrønnsaker som gir rikelig med vitaminer og mineraler, men fortsatt lite karbohydrater. og da kan man jo med fordel velge lørdag og søndag. Det vil gi en viss mengde muskelenergi, og på disse dagene går muskeloppbyggingen i gang. Energiinntaket i løpet av den syklistre ketogene dietten eller CKD, som den kalles, bør ligge på ca. 33 kcal kg kroppsvekt.

Konklusjonen på de ketogene diettene

Ketogene dietter har absolutt sin plass i behandlingen av epilepsi. Som fett-forbrenningsmetode er det tvilsomt om det virkelig er noen verdi i å gå på ketogene dietter. De medfører visse farer og virker ikke mer effektivt enn tradisjonelle dietter. Ketogene dietter har vært anbefalt av enkelte (10) og kritisert av andre (11). Når alt kommer til alt, er det du selv som må avgjøre om metoden er noe for deg eller ikke.

VLED

Denne forkortelsen står for «Very Low Energy Diet», en grei beskrivelse av hva det dreier seg om. Det er en relativt tradisjonell slankemetode som går ut på at man reduserer energinntaket til 200-800 kcall/dag. VLED har i lang tid vært brukt som slankekur, og er sammensatt for den som vil minst 20 kg ned i vekt og samtidig ikke er avhengig av å ha maksimal fysisk prestasjonsevne. Det er en ganske slitsom diett, siden den krever at man holder seg helt borte fra såkalt «skrapmas», som godteri og liknende. Man baserer ofte kostholdet på et pulver som består av protein og lite karbohydrater, noe som blir svært ensidig, og VLED medfører en stadig kamp mot sultfølelsen. VLED skal helst foregå under legekontroll, siden det er visse farer forbundet med et så lavt energiinntak. Hvis man går for lenge på en VLED-diett, risikerer man proteinmangel, og det finnes faktisk ca. 20 innrapporterte dødsfall (13). Proteinmangelen er fremfor alt kritisk for hjertet. Hjertet er en muskel, nøyaktig som alle andre muskler, og er avhengig av en stabil tilførsel av nødvendige stoffer for å beholde styrken og funksjonen. De fleste av de rapporterte dødsfallene inntraff tidlig på 1970-tallet, og ved slutten av årtiet anbefalte man en VLED med et høyere proteininnhold. Dette opplegget gav pasientene 1,5 gram protein/kg/dag, noe som bevarte muskelmassen og viste seg å være en sikrere metode.

VLED og tap av muskelmasse

Det er ikke gunstig å miste mye muskler under en diett. Et muskeltap kan være helsefarlig og reduserer dessuten energiforbruket. Det er veldig vanskelig å beholde muskelmassen under en VLED, og mellom 6 og 25 prosent av den kroppsvekten som mistes, har ifølge rapportene vært muskler (13). Mennesker som i utgangspunktet har veldig mye kroppsfett, ser ut til å ha lettere for å beholde musklene enn andre. Dette støtter mitt tidligere råd: Man skal ha minst 20 kg for mye på kroppen før det er verd å gjennomføre en VLED.

Hva skjer i kroppen under en VLED?

Når du plutselig gir kroppen mye mindre energi enn den er vant til, vil den kople inn flere sikkerhetssystemer. Den tror at det er hungersnød og regulerer hormonbalansen slik at du får en så lav termogenene som mulig. Hvis det er noe menneskekroppen er flink til, så er det å overleve hungersnød. Vi skal være takknemlige for denne evnen, fordi den gir oss mulighet for å overleve perioder med lite mat. Stoffskiftet synker med minst 10-15 prosent når du lever på en energifattig diett som VLED. Det kommer dels av at du mister muskelmasse og dels av hormonelle forandringer (14).

Resultater av studier av VLED

Siden VLED har vært mye brukt i vitenskapelig sammenheng, vet vi ganske nøyaktig hva vi kan vente oss av den. Hvis dietten virkelig følges, og følges til siste dag, blir vekttapet markert. I en amerikansk studie fulgte man en gruppe personer i 54 måneder etter en 26 uker lang VLED (15). Hensikten var å se om vekttapet hos forsøkspersonene var varig. Etter selve dietten hadde mennene i forsøket mistet i gjennomsnitt 27,2 kg (22 prosent av sin opprinnelige vekt). Kvinnene mistet til å begynne med 19,3 kg (18,8 pro¬sent av sin opprinnelige vekt) i gjennomsnitt. Ganske dramatiske resultater, men 54 måneder etter dietten viste det seg at vektminskningen bare var 5,1kg (4,3 prosent av den opprinnelige vekten). Noen moret seg med å regne ut at hvert tapt kilo etter disse 54 månedene hadde kostet over 5000 kroner pr. person … Et interessant faktum var at mennesker som i løpet av disse 54 månedene hadde trent, i gjennomsnitt hadde mistet 9,6 kg. Det kan sammenliknes med de 1,3 kg som de som ikke trente, klarte å gjøre seg av med. Det viser tydelig hvor viktig treningen er for en vellykket vektnedgang. En norsk studie viste liknende resultater (16). Etter åtte uker på bare 430 kcal/dag minsket forsøkspersonene i gjennomsnitt 12,7 kg (12,6 prosent av den opprinnelige vekten). Av disse kiloene var 9,5 kg fett og 3,2 kg muskler.

En sammenlikning mellom VLED og andre dietter

VLED er en meget krevende form for diett. De fleste orker ikke trene effektivt og det lave energiinntaket får mange til å kjenne seg trette. Det er mulig å sammenlikne resultatene av en VLED og en vanlig fettfattig diett (17). Forsøkspersonene var kvinner (25-45 år) med 20-40 prosent overvekt, som ble inndelt i to grupper. Den ene gruppen fikk en diett bestående av 1000-1200 kcal. Energiinntaket ble tilpasset den mengden mat de var vant til å spise. Den andre gruppen fikk en diett med ubegrenset inntak av karbohydrater og protein. Den eneste begrensningen var at de skulle redusere fettinntaket sitt til 20 gram pr. dag. Behandlingen pågikk i seks måneder, og etter forsøket viste det seg at gruppen som bare hadde begrensning i fettinntaket, hadde gått ned 4,4 kg sammenliknet med 3,8 kg i lavenergigruppen. Livskvalitet og generelt velvære var dessuten bedre hos den gruppen som fikk spise ordentlig. VLED-dietter er dessuten beheftet med en stor ulempe sammenliknet med mange andre dietter. Man kan bare holde en slik diett i en begrenset tid, mens en næringsrik kost med lavt fettinnhold kan man leve på hele livet, så lenge man passer på å unngå mangel på fettløselige vitaminer og essensielle fettsyrer.

Faste

Å faste for å gå ned i vekt er helt forkastelig. Å forsøke å gå ned i vekt uten å spise er som å forsøke å øke en bils ytelse ved å la være å fylle bensin på tanken. Det første man mister under en faste, er glykogendepotene, og siden de binder en del vann i musklene, vil man gå ned noen kilo. Det går svært raskt og kan gi et falsk inntrykk av at man har klart å gå ned flere kilo i fettvekt. Dessverre er det bare glykogen, og denne vekten kommer like raskt tilbake når man begynner å spise igjen. Dessuten vil man miste mye muskler under en faste. Det kommer av at kroppen bryter dem ned for å få tak i energien og for å minske energiforbruket sitt. Muskler er en aktiv kroppsmasse som hele tiden forbruker store mengder energi, og hvis musklene brytes ned, går energiforbruket også ned. Det basale energiforbruket vil synke kraftig under en faste, noe som gjør at fettforbrenningen vil gå tregt. Faste kan føre til underernæring og kan derfor ikke drives særlig lenge, slik at tapet av kroppsfett vil bli lite sammenliknet med den oppofring en faste er. Når fasten til slutt blir avbrutt, er forbrenningen så lav at du raskt legger på deg igjen de kiloene du mistet; ofte får du mer tilbake enn du mistet, siden fettcellene vil forberede seg på mer «hungersnød». Den eneste gangen en faste er medisinsk motivert, er ved alvorlige autoimmune sykdommer, som revmatisme. Fasten vil nemlig svekke immunsystemet, og siden disse sykdommene skyldes et overaktivt immunsystem, kan fasten gi en forbigående lindring.

Isokaloriske dietter

Denne dietten har være presentert i mange former og under mange forskjellige navn, som 30-30-30-dietten, The Zone, Isometric Diet osv. Tanken bak alle disse diettene er den samme, inntaket av energi skal være like stort fra alle de tre energigivende næringsstoffene. Hvis du spiser 3000 kalorier pr. dag, skal 1000 komme fra karbohydrater, 1000 fra fett og 1000 fra protein. Omregnet til gram skal det bli 250 gram karbohydrater, 110 gram fett og 250 gram protein, siden disse stoffene gir henholdsvis 4, 9 og 4 kalorier pr. gram. Denne dietten avviker en del fra den tradisjonelle, som baserer seg på et lavt inntak av fett, et høyt inntak av karbohydrater og et middels inntak av protein. Tanken bak den isokaloriske dietten er at det lave karbo¬hydratinntaket skal miniroere utskillelsen av insulin, noe som er viktig for fettforbrenningen. Det forholdsvis høye fettinntaket skal stimulere fettforbrenningen, og det høye proteininntaket skal miniroere muskeltapet og gi maksimal metthetsfølelse. Det ligger altså en viss logikk bak disse diettene, men jeg vil hevde at disse tankene kan videreføres og at diettene da kan gi bedre resultater. Jeg ville for eksempel øke karbohydratinntaket noe for å gi immunsystem og muskler den energi de trenger. Og jeg ville være nøye med å velge karbohydrater med lav glykemisk indeks og sjelden spise mat med GI over 60. Dermed vil du unngå den store insulinmengden som man er redd for. Fettinntaket skulle være litt lavere, siden nesten alt fett du spiser, kommer til å lagres i fettvevet. Til tross for at fettinntaket stimulerer fettforbrenningen, vil det likevel transporteres ganske mye fett inn i fettcellene. Resultatet blir bedre hvis man reduserer fettinntaket og baserer inntaket på urnettet fett. Da beholder du fettforbrenningen, men slipper å lagre så mye fett. Et forholdsvis høyt proteininntak tror jeg er bra, fordi det øker fettforbrenningen, gir metthetsfølelse og beskytter muskelmassen.

Dette opplegget vil gi deg vesentlig mer treningsenergi enn isokaloriske dietter, og det er nettopp dette ,de isokaloriske diettene har vært kritisert for (18)

Spisedagens funksjon

Som regel anbefaler jeg ikke harde dietter for å oppnå vektreduksjon, siden de bare varer en begrenset tid, og fordi man senere, når man begynner å spise normalt, går opp i vekt igjen. For å oppnå et varig resultat er det derfor bedre å legge om hele livsmønsteret sitt, ved å spise bedre og bevege seg mer. Det gir gode resultater, men det vil ta tid. Hvis du er utålmodig og velger å holde diett for å nå ned til den ønskede vekten raskere, kan du begynne ditt «nye liv» med en diett og deretter legge om kostholdet på lengre sikt. Hvis du minsker energiinntaket ditt og går på diett, er det en kjent sannhet at forbrenningen minsker. Det er fremfor alt det basale energiforbruket som går ned, og det gjør det vanskeligere å gå ned i vekt. En måte å vedlikeholde energiforbruket på under en diett er å legge inn en spisedag i uken. Det betyr ikke at du skal forspise deg en bestemt dag i uken, bare at du skal gå tilbake til å spise like mye som du gjorde før du begynte på dietten ? men med den forskjellen at nå spiser du riktig mat. En spisedag innebærer derfor at du får mer mat enn på andre dager i dietten, men du spiser fremdeles riktig mat. En spisedag vil øke forbrenningen, og kroppen vil kjenne at den har råd til å forbrenne fett. Virkningen av en spisedag holder seg i 3-4 dager, og det kan være lurt å velge en spesiell dag i uken. Mange velger fredag eller lørdag, av sosiale grunner.

Hvor raskt kan man gå ned i vekt?

Det er mulig å gå ned i vekt veldig fort, særlig hvis man ikke tar hensyn til hvilke depoter man tapper. Glykogenet forsvinner først, og siden det binder mye væske, kommer vektreduksjonen til å bli kraftig, men denne vekten kommer tilbake samme dag som du begynner å spise ordentlig igjen. Hvis du virkelig vil beskytte muskelmassen og bli kvitt fettet, mener jeg at du skal begrense vektreduksjonen til 0,5-1,0 kg pr. uke. Det kan du gjøre uten å være altfor streng med maten, og resultatet vil bli varig.

TIPS fra iform: Sliter du med å dekke ditt daglige proteinbehov? Da kan proteinpulver være løsningen!

Referanser

1. Int J Obes Relat Metab Disord 1995 Nov; 19(11):811-6 Cognitive effects of ketogenic weight-reducing diets. Wing RR, Vazquez JA, Ryan CM

2. J Pediatr 1989 Sep;115(3):427-30 Impaired neutrophil function in children wit seizures treated with the ketogenic diet. Woody RC, Steele RW, Knapple WL, Pilkington NS Jr

3. Med J Aust 1981 Mar 7;l(5):237-40 Effect of a high energy, low carbohydrate dier on serum leveis of lipids and lipoproteins. Elliot B, Roeser HP, Warrell A, Linton I, Owens P, Gaffney T

4. J Am Diet Assoc 1980 Sep;77(3):264-70 Effects of high-protein, low-carbohydrate dieting on plasma lipoproteins and body weight. Larosa X, Fry AG, Muesing R, Rosing DR

5. Chung Hua Min Kuo Hsiao Erh Ko I Hsueh Hui Tsa Chih 1999 MarApr;40(2):97-100 Clinical experience of ketogenic diet on children with refractory epilepsy. Mak SC, Chi CS, Wan Q

6. Epilepsia 1998 Jul;39(7):744-8 Complications of the ketogenic diet. Ballaban-Gil K, Callahan C, UDell C, Pappo M, Moshe S, Shinnar S

7. Diabetes 1999 Feb;48(2):358-64 Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free farty acids in humans. Roden M, Krssak M, Stingl H, Gruber S, Hofer A, Furnsinn C, Moser E, Waldhausl W

8. J Clin Invest 1976 Sep;58(3):722-30 Composition of weight lost during shortterm weight reduction. Metabolic responsel of obese subjects to starvation and lowcalorie ketogenic and nonketogenic diets. Yang MU, Van Itallie TB

9. Metabolism 1994 Oct;43(10):1293-9 Lipolysis and gluconeogenesis from glycerol during weight reduction with very-low-calorie diets. Vazquez JA, Kazi U

10. Lyle McDonald, The Ketogenic diet

11. Clin Sports Med 1984 Jul;3(3):723-9 A practical guide to fad diets. Porcello LA
12. Diabetes Res 1990 Dec; 15 (4):179-83 Effects of high-carbohydrate or high-fat diet on carbohydrate metabolism and insulin secretion in the normal rat. Ramirez R, Lopez JM, Bedoya FJ, Goberna R

13. Donnelly JE, Jacobsen DJ, Whatley JE. Influence of degree of obesity on loss of fat-free mass during very-low-energy-diets. Am J Clin Nutr 60, 874-8, 1994.

14. Landsberg L, Young JB. The influence of diet on the sympathetic nervous system. In : Muller E et al. Neuroendocrine perspectives. New York, 191, 1985.

15. Walsh MF, Flynn TJ. A 54-month evaluation of a popular very low calorie diet program. J Fam Pract 41, 231-236, 1995.

16. Hoie LH, Bruusgaard D, Thom E. Reduction of body mass and change in body composition on a very low calorie diet. International Journal of Obesity 17, 17-20, 1993.

17. Shab. M, McGovern P, French S, Baxter J. Comparison of a low-fat, ad libitum complex-carbohydrate diet with a low-energy diet in moderately obese women. Am J Clin Nutr 59, 980-4, 1994.

18. Sports Med 1999 Apr;27(4):213-28 The zone diet and athletic performance. Cheuvront SN

19. Paulun næringslære

Stikkord:                

Del:

Facebook
Twitter
LinkedIn
Pinterest
Epost
NYHETSBREV

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter