Er du en person som ønsker en quick fix? Er du lat og vil oppnå mest mulig ved å gjøre minst mulig?
Vel da må jeg faktisk gi deg nyheten om at DU er som ALLE andre mennesker!
Ja, du leste rett. Dette gjør deg menneskelig. Jeg vil faktisk gå så langt som å hevde at dette er grunnen til at du sitter her i dag. Ser vi det dog fra et annet perspektiv kan dette også være grunnen til at du plutselig en dag ikke sitter her. At du ikke oppnår resultatene du ønsker. At du ikke lever livet du egentlig skulle ønske du levde.
Hvor vil jeg så med å motsi min egen påstand? Hvordan kan det å velge heisen fremfor trappen være så riktig og så feil for deg? Dette vil jeg belyse videre med noen poenger.
Vi starter med å spole tiden titusener av år tilbake. Du er en jeger på savannen og er ute etter å finne mat. Rundt deg der du står nå, ser du et tre fullt av deilige frukter. Du får vann i munnen og hele kroppen din skriker etter den søte smaken av frukten som henger der. Du plukker med deg så mange du klarer å bære og tar den korteste veien tilbake til ditt lille bo. Der spiser du det du klarer av frukten før du legger deg til å sove en liten lur. Resten av dagen går med til å holde øye med landskapet rundt deg for å sørge for at ingen farlige rovdyr nærmer seg. Det du derimot ikke gjør er å først løpe deg en fin liten 4×4 intervalløkt for å ”fortjene” alle kaloriene du skal dytte i deg.
Denne lille visualiseringen er et bilde på hvordan vi mennesker har overlevd gjennom evolusjonen, og hvordan de menneskene som greide å finne den mest kaloririke maten, ved å spare på mest energi og samtidig unngå farer, var de menneskene som fikk føre genene sine videre. Altså ved å velge de laveste hindrene og unngå unødvendige oppoverbakker har vi blitt belønnet.
I dagens samfunn der mat er tilgjengelig tjuefire sju, der vi ikke behøver å bevege oss en meter for å få den, og der vi lever etter søken på det tilsynelatende ”perfekte liv”, er ikke denne mekanismen gunstig for oss i det hele tatt. Artisten Timbuktu beskriver dette så treffende i sangen ”Alla vill till himmelen, men få vil jo dö”. Vi ønsker oss mye, men er ikke villig til å gjøre det som kreves, så lenge vi ikke MÅ. Og MÅ må vi jo ikke før livet står i fare, satt på spissen.
Du tenker et sted mellom 60 000 og 80 000 tanker i løpet av en dag, der de aller fleste er ubevisste og de aller fleste er negative i natur. De negative tankene dine skanner etter farer. De sammenlikner deg med andre og finner de som er bedre enn deg. De holder deg på tå hev så du skulle kunne overleve et liv på savannen. De sørger også for at du tenker ”Jeg kommer aldri til å klare dette”, ”Dette har jeg aldri gjort før, så dette er skummelt” eller ”Jeg er så mye dårligere enn alle andre”. Internt kan dette virke som rasjonelle tanker, men eksternt kan vi ofte se at disse tankene er mindre rasjonelle. Hvordan vet du at du ikke klarer det før du har prøvd? Jo fordi du har sett for deg at du ikke klarer det. Du har kjent på følelsen av å mislykkes i oppgaven og du reagerer med å bli nervøs, klam i hendene, hjertet slår fortere og du blir tørr i munnen. Du har altså vært i situasjonen uten å ha opplevd det. Det gjør at dersom det hadde vært en reel fare, så lagrer hjernen din opplevelsen og sørger for at du kan unngå å havne i samme situasjon neste gang. Saken er bare det at denne gangen har du ikke engang opplevd situasjonen i det virkelige liv. Du har bare fortalt deg selv hvor vanskelig det kommer til å bli og kjent på hvordan det er hvis det ikke går.
Ser vi på disse to mekanismene, der du vil ha størst mulig vinning med minst mulig arbeid og at du i tillegg er negativ av natur, ubevisst, fører dette til en situasjon der man både ønsker quick fix og samtidig snakker seg selv ned. ”Alle er jo bedre enn meg, og hva skjer dersom jeg ikke klarer det?” Og når jeg da sier til deg at en quick fix aldri er varig, at du må være tilstede og konstant ta bevisste valg, at det å gjøre litt og litt over tid er hundre ganger bedre for varig endring, er det lett å falle av lasset. For hva er det som er så spennende, tiltalende og sexy med det? Ingen ting! Men det er sånn du fungerer. Det er derfor du må innse sannheten:
Det er ingen snarveier til god helse eller en drømmekropp. Det er arbeid over tid. Og det kan faktisk være helt motsatt av hva vi er genetisk disponert for.
Dette er ikke et argument du skal bruke for å legge deg på sofaen med hånda i chipsposen og skylde på genene dine. Dette sier jeg for å bevisstgjøre deg på hvorfor du i utgangspunktet ikke vil ha endring, og at du med denne viten i bakhodet kan forstå at du er menneskelig når du ønsker deg skatten i enden av regnbuen uten å måtte legge ut på turen for å finne den.
