Slik påvirker hormonene deg.

iform.no
Av iform.no februar 22, 2016 06:00 Oppdatert

Slik påvirker hormonene deg.

Les mer om hormoner og trening her

Hormoner kan betraktes som kjemiske budbringere som igangsetter forskjellige reaksjoner rundt om i kroppens vev. Hormonene blir produsert i forskjellige endokrine kjertler og spres i kroppen via blodet. Således virker hormoner mer generelt og saktere enn nervesystemets raske og spesifikke virkning.

Styrkeøkning og muskelbygging.

De to viktigste hormonene her er veksthormon og testosteron. Uten disse hormonene, ingen muskelvekst. For å optimalisere disse hormonene kreves det at man tar hensyn til flere faktorer. Testosteron er avhengig av fett i kosten for å produseres. For lite fett i kosten reduserer kroppens evne til å produsere dette hormonet med lite eller ingen muskelvekst som resultat.

Konklusjon nummer en:
spis tilstrekkelig med fett i kosten. Omtrent 20 prosent av energien i kosten bør komme fra fett, fortrinnsvis en- og flerumettet fett.

Treningen påvirker testosteronproduksjonen i stor grad. Produksjonen av testosteron når i henhold til mange sin topp etter 30-45 minutter og synker dramatisk etter omtrent en time. På grunn av dette bør treningen begrenses til omtrent en time.

Konklusjon nummer 2: begrens treningen til omtrent en time om gangen.

Mengden trening påvirker også. For lite hvile mellom treningene sender kroppen inn i en nedadgående spiral der kortisolproduksjonen (stresshormonet) øker med resultatet at testosteronproduksjonen dempes. Se derfor til at du har tilstrekkelig med hvile. En enkel huskeregel er at for optimal muskelvekst bør man aldri trene mer enn to dager i strekk før man tar minst en dag hvile. Antallet treningsdager og hviledager bør være i balanse. Det vil si 3-4 treningsdager og 3-4 hviledager hver uke.

Volumet trening har også en effekt på hormonene. Testosteronproduksjonen er høyere ved større mengde trening (flere sett) opp til et visst punkt (omtrent en time) enn ved utførelsen av færre sett.. Det viser seg også at veksthormonene øker ved større mengde trening. Dette er trolig fordi dannelsen av melkesyre stimulerer produksjonen av veksthormon. Dette er derfor et argument for å utføre mer enn ett sett per muskel, men husk at for mye vil ha motsatt effekt.

Øvelsene du utfører er viktige. Såkalte basisøvelser som knebøy, markløft, chins og benkpress utløser en større testosteronproduksjon enn øvelser som konsentrasjonscurl og lårstrekk.

Konklusjon nummer tre: begrens treningen til maksimalt to dager i strekk eller 4 treningsdager pr uke med maksimalt en times varighet. Utfør helst mer enn ett sett pr muskel. Programmet bør bestå av hovedsakelig basisøvelser.

Hormoner er involvert i mange funksjoner og prosesser

Hormoner styrer og regulerer mange fysiologiske prosesser, og ikke bare finnes det flere forskjellige typer av dem, men en og samme type har forskjellige virkninger på ulike organer eller ulike steder i organismen. Det endokrine systemet er samordnet og hormonene påvirker hverandre via kompliserte styringssløyfer. Hormoner innvirker blant annet på atferden, men atferden innvirker også på hormonene.

Hypofysen

I hjernen finnes den overordnede kjertelen hypofysen, som lager visse hormoner og regulerer produksjonen i kroppens andre endokrine kjertler. Det er nært samarbeid mellom hormonsystemet og nervesystemet.

Vi skal se litt nærmere på noen typer hormoner:

  • ACTH
  • Adrenalin
  • Kortisol
  • Testosteron
  • Østrogen

Overordnet stresshormon

ACTH produseres i hypofysen og er kroppens viktigste stresshormon. Ved stressreaksjon påvirkes hypofysen til å produsere ACTH, som igjen innvirker på binyremargen som setter i gang produksjon og skiller ut adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene setter kroppen i forsvarsberedskap og øker dens evne til å kunne takle stressituasjonen. Dette skjer ved at hjertet slår raskere, blodtrykket øker, omdirigering av blodet i kroppen, øket ventilasjon, økt muskelspenning, skjerpet konsentrasjon og forandret tidsoppfatning (tiden virker for å gå senere).

Kortisol bryter ned muskelmasse for å skaffe energi

Kortisol er også et hormon som opptrer når kroppen utsettes for stress, men dette hormonet har som oppgave å kontrollere blodsukkeret og øke tilgjengelig glykogen i blodet når det er nødvendig. Dette skjer ved at kortisol bryter ned fettceller til fettsyrer og muskelceller til aminosyrer, som blir omformet til glykose i leveren. Etter harde treningsøkter stiger kortisolinnholdet i blodet. Dette er da et resultat av at stresset som kroppen blir utsatt for, forbruker blodsukkeret raskt, og man er avhengig av å raskt kunne kompensere for dette tapet; denne kompensasjonen står kortisol for, ved å bryte ned celler til energi. I timene og dagene etter treningsøkten, innhenter kroppen seg og bygger opp igjen muskel, og fettceller. Kortisol-nivået reduseres da det ikke lenger er behov for en øket produksjon av blodsukker.

Anabole hormoner bygger opp vev

Samtidig som kortisol går ned, øker blodets innhold av anabole (oppbyggende) hormoner; veksthormon og testosteron. Disse gir beskjed til kroppen om å bygge opp celler og vev og forsterke det. Testosteron er det mannlige kjønnshormonet og regulerer mengden av muskelmasse, samt graden av hvor mye denne kan økes og hvor raskt. Testosteron er også ansvarlig for de mannlige kjønnskarakteristikker som utvikling av kjønnsorgan, dypere stemme og skjeggvekst, og har psykiske virkninger også, som aggressivitet, seksualdrift og humør. Økede konsentrasjoner vil øke disse, mens lavere konsentrasjoner vil sende dem. Testosteron spiller også en vesentlig rolle for immunforsvaret, som fungerer best når testosteronnivået er på topp.

Østrogen er det kvinnelige kjønnshormonet

Østrogen er det kvinnelige kjønnshormonet og produseres i kvinnens ovarier, hvor også progesteron lages. Østrogen påvirker kvinnens seksuelle utvikling gjennom puberteten, og påvirker menstruasjonen sammen med andre hormoner. At hormonene virker inn på det psykiske, kan bekreftes av kvinner som opplever psykiske ubalanse under menstruasjon, da denne skaper hormonelle svingninger.

Det finnes langt flere typer hormoner og virkninger av disse, og i tillegg vil også hvert enkelt menneske sin følsomhet for disse variere. Mengden som produseres av de forskjellige typer hormon, vil også kunne variere fra person til person. Er det derimot sykelige tilstander ved det endokrine hormonsystem, vil dette ha dyptgående konsekvenser både på det fysiologiske og psykologiske plan.

Referanser: http://www.afpt.no/, lommelegen.no

iform.no
Av iform.no februar 22, 2016 06:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser



Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd


Annonser