Insomni

Av Susanne Soydan september 18, 2018 07:00 Oppdatert

Insomni

Flere jeg kjenner beskriver at de har en eller annen form for søvnproblematikk, og generelt er det mange som ikke får nok søvn.

Alle av oss opplever til tider vanskeligheter med å sove, men dette er helt normalt. Så mange som to tredjedeler av befolkningen får ikke de åtte timene med søvn som er anbefalt. Å regelmessig få mindre enn seks-syv timers søvn hver natt er med på å bryte ned immunforsvaret og det mer enn dobler risikoen for å få kreftsykdom. For lite søvn kan øke risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom, det kan forstyrre blodsukkerreguleringen og øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Det kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser, og spesielt depresjon. For oss som trener kan for lite søvn gi dårligere treningsøkter, og dermed dårligere resultater.

Det er mange som tror at de har insomni, men som faktisk ikke har det. Hvis årsaken til at du ikke sover tilstrekkelig er noe du selv kan gjøre noe med (for eksempel gå og legge deg tidligere) så er det sterkt anbefalt å gjøre endringer så du får nok søvn. Hvis du har muligheten til å gi deg selv nok søvn, men ikke gjør noe med det så har du ikke insomni. Hvis du derimot ikke klarer å sove (både dårlig kvalitet og kvantitet på søvnen), selv om du gir deg selv muligheten til det kan det være på grunn av insomni.

Insomni kan deles inn i to – en tilstand der det er vanskelig å falle i søvn, og en tilstand der det er problematisk å opprettholde søvnen gjennom natten. Man kan ha den ene eller den andre typen, eller begge deler samtidig. Uansett hvilken type insomni man har må følgende punkter være oppfylt for å få diagnosen:

  • Misfornøyd med søvnens kvalitet eller kvantitet i form av for eksempel vanskeligheter med å falle i søvn, opprettholde søvn eller tidlig oppvåkning.
  • Føle seg svekket og lite uthvilt på dagtid.
  • Har insomni minst tre netter hver uke lengre enn tre måneder.
  • Har ikke samtidig psykisk lidelse eller medisinsk tilstand som kan årsake noe som ligner på insomni.

Så mange som en av ni personer oppfyller disse kriteriene, og insomni er dobbelt så vanlig hos kvinner enn hos menn. 28 til 45 % av tilfellene kan tilskrives gener, mens resten skyldes ikke-genetiske årsaker eller gener-miljø-interaksjoner. De to vanligste årsakene til insomni er psykiske – emosjonelle bekymringer og angst.

Behandling uten medisiner er det anbefalte førstevalget, men til tross for dette blir de fleste pasienter behandlet med sovemedisiner. Effekten av sovemedisiner avtar etter noen uker, og effekten på søvn blir ofte dårlig, i tillegg til at det er fare for avhengighet. Ikke-medikamentell søvnbehandling i form av «kognitiv atferdsterapi for insomni» er anbefalt fordi det har blitt vist at over 80 % av de med insomni som følger denne behandlingen forventes å få bedre søvn. Dessuten varer denne effekten også etter endt behandling.

Kort fortalt går behandlingen ut på å starte med nøye registrering av søvnen i form av at pasienten fører søvndagbok og noterer når de legger seg, hvor lang tid det tar for å sovne, antall oppvåkninger og så videre. Deretter følger instruksjoner på stimuluskontroll, der sengen skal forbindes med kun søvn og ikke arbeid, TV-titting, lesing eller andre ting. Får man ikke sove innen 15-30 minutter skal man forlate sengen og soverommet og ikke gå inn igjen før man føler seg søvnig igjen. Tidspunktet for når man skal stå opp på morgenen er bestemt på forhånd og skal ikke justeres ut i fra hvor mye søvn pasienten får i løpet av natten. Dette krever en høy motivasjon! Søvnrestriksjon skal ta sikte på å redusere tiden i sengen til når pasienten faktisk sover. Det er ikke uvanlig at pasientene blir liggende i sengen i 9-10 timer, men sover kun i 5. Basert på søvndagboken kan man regne ut hvor lenge pasienten sover, og deretter justeres tiden i sengen til dette timeantallet (men det er ikke anbefalt tid i sengen på under 5 timer). Pasienten bestemmer seg, i samråd med legen eller psykologen, for når han eller hun vil stå opp, og regner seg tilbake til et tidspunkt for sengetid. Tiden for å oppholde seg i sengen justeres fra konsultasjon til konsultasjon. Denne behandlingen forverrer ofte søvnen initialt, før bedring inntrer, og er derfor krevende for pasienten. Avspenningsteknikker kan også benyttes. Disse tar sikte på å redusere fysisk eller mental aktivering, og er best egnet for engstelige insomnipasienter.

Hvis du har så store problemer med søvn at det har negative konsekvenser for hverdagen og humøret ditt bør du oppsøke lege for videre utredning.

Kilde:

Walker, M. 2017. Why we sleep – unlocking the power of sleep and dreams. Scribner:

New York.

Helsedirektoratet.no

Helse-bergen.no

Av Susanne Soydan september 18, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd

Annonser