Melkesyre – det du trenger å vite om melkesyre

Av Susanne Soydan august 20, 2018 09:00 Oppdatert

Melkesyre – det du trenger å vite om melkesyre

Når vi trener, kjenner vi ofte melkesyre i musklene

Det er vanlig å høre at melkesyre blir nevnt i forbindelse med kondisjonstrening, og at det gjerne er koplet til at vedkommende det er snakk om har blitt sur i muskulaturen. Det er faktisk ikke helt slik det foregår, så her skal vi gjøre rede for begrepene melkesyre og laktat.

Melkesyre er et stoff som så og si aldri dannes i noen betydningsfulle mengder fordi musklenes pH er for høy. Derimot dannes det laktat, som er melkesyrens salt.

Tradisjonelt sett har laktat blitt sett på som noe negativt for prestasjonen, fordi melkesyren er med på å gjøre musklene sure. Derimot er laktat noe som er gunstig fordi det fungerer som en buffer som gjør at musklene kan jobbe lengre før det oppstår lavt pH. Vi bruker faktisk laktat på en måte som gjør kroppen bedre til å jobbe både aerobt (med tilgang på oksygen, på lavere intensitetsnivåer) og anaerobt (uten tilgang på oksygen, på høye intensitetsnivåer). Noen nyere studier har faktisk vist at trente muskler foretrekker laktat fremfor glukose som energikilde.

Laktat omtales ofte som et biprodukt ved anaerobt arbeid, men det produseres laktat hele tiden, men ved aerobt arbeid så klarer musklene å ta seg av laktatet. Muskler som jobber hardt slipper laktat ut i blodet, og dette føres videre til mer inaktive muskler. Her tas laktatet opp og brukes som energikilde i metabolismen, og på denne måten kan de mer inaktive musklene spare på muskelglykogenet, slik at glukosen i blodet prioriteres i de musklene som trenger det mest.

Til tross for at laktat har nyttige egenskaper så avspeiler økende laktatnivåer i arbeidende muskler og blodet en form for utmattelse. Det betyr at du i løpet av kort tid må roe ned tempoet eller ta en pause. Men det er ikke slik at det er laktatet i seg som gjør at du blir sliten, det er på grunn av andre prosesser som skjer samtidig som at laktatnivåene øker. Man vet fortsatt ikke helt sikkert hva som årsaker utmattelsen, for den oppstår både sentralt (i hjernen og nervesystemet) og perifert (i musklene).

Laktatterskel, eller melkesyreterskel, er noe vi hører mye om i forbindelse med idrett. Det er mange ulike metoder som brukes for å måle dette, og derfor blir det vanskelig å sammenligne ulike studier. Det som er viktig å påpeke er at det ikke finnes noen faktisk terskel fordi mengden laktat øker eksponentielt i takt med at intensiteten øker.

Det finnes en øvre grense for hvor mye laktat kroppen din klarer å håndtere, og ved en viss intensitet klarer vi ikke lengre å opprettholde en balanse mellom mengden laktat som produseres og mengden som forbrukes. Den hastigheten som er grensen for denne balansen kalles på engelsk for maximal lactate steady state, MLSS. Ofte har man en høyere grense jo mer veltrent man er, men det er så store individuelle forskjeller at man ikke kan si hvem av to løpere som er mest veltrent bare basert på deres MLSS.

Kilde:

Jacob Gudiol og Nicklas Neuman, «Forma kroppen och maximera din prestation 2», 2014, NGruppen förlag.

Av Susanne Soydan august 20, 2018 09:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd

Annonser