Mineraler og sporstoffer

Av Susanne Soydan juli 18, 2018 07:00 Oppdatert

Mineraler og sporstoffer

Når det snakkes om et sunt kosthold hører vi ofte om at det er viktig å få i seg mineraler – men hva er de egentlig?

Karbohydrat, fett og protein er organiske stoffer som er bygget opp av de fire grunnstoffene oksygen, karbon, nitrogen og hydrogen. Disse utgjør ca. 96 % av kroppsvekten. De andre grunnstoffene i kroppen kaller vi for mineraler, og utgjør ca. 4 % av kroppsvekten. Selv om de utgjør en liten del så er de helt nødvendige for liv – uten kalsium ville vi ikke hatt et skjelett, og uten jern får vi ikke tilført oksygen til cellene.

Mineralene omfatter uorganiske stoffer som kroppen trenger i store mengder, som for eksempel kalsium og fosfat, og stoffer som trengs kun i små mengder, som jern, selen og sink. Den sistnevnte gruppen kalles også for sporstoffer fordi de forekommer i så små mengder (spormengder), men de er også altså mineralstoffer.

Fordi mineralstoffene ikke kan dannes i kroppen så må de tilføres gjennom mat og drikke. Kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor og magnesium er de mineralstoffene som forekommer i størst mengder i kroppen. Deretter følger jern, men i relativt mye mindre mengde.

Mineralstoffene har forskjellige funksjoner i kroppen. Kalsium, magnesium, fosfor og svovel er viktige komponenter i beinvev og andre støttevev. Kalsium og magnesium er i tillegg nødvendige for nervecellenes normale funksjon. Fosfor inngår i en rekke organiske forbindelser. Jern er det oksygenbærende stoffet i de røde blodcellene. Natrium, kalium og klor betegnes både som mineralstoffer og elektrolytter, men har sin viktigste funksjon i kroppsvæskene.

Mineraler i kosten

Uten melk og ost er det vanskelig å komme opp i det anbefalte daglige inntaket av kalsium. Nesten alle matvarer inneholder kalsium, men melkeproduktene står i en særklasse.

En kost som inneholder nok protein og kalsium har også nok fosfor, og melkeprodukter er den enkeltmatvaren som inneholder mest.

Det er rikelig med magnesium i de aller fleste matvarer, og særlig i plantematvarer fordi magnesium er en del av plantenes klorofyll. Av animalske matvarer er melk den beste kilden.

Sporstoffer i kosten

Det er en klar sammenheng mellom inntaket av jern og inntaket av energi (kalorier) ved en vanlig variert kost. Blod og innmat inneholder spesielt mye jern. Kjøtt, brød, brunost, leverpostei og grønne bladgrønnsaker er også jernrike matvarer.

Jod i kosten finner vi i vekster og dyr fra havet, som tang og tare, fisk og skalldyr. Det er også jod i melk, ost og egg, kornvarer, grønnsaker, frukt og kjøtt. Struma på grunn av jodmangel er så og si ikke lenger eksisterende i de nordiske landene.

Fluor finnes i små, men varierende mengder, i praktisk talt alle matvarer og i drikkevann.

Sinkmangel forekommer sjeldent hos friske mennesker. Animalske matvarer, særlig storfekjøtt og ost, er de beste kildene til sink. Erter, bønner og linser er også gode kilder. Korn og grovt mel inneholder mye, men det absorberes dårligere.

Alvorlig koppermangel er sjelden hos voksne mennesker. Kopper finnes i de fleste matvarer, og mest er det i lever, skalldyr, nøtter, rosiner og tørkete belgfrukter. Kaffe har også et relativt høyt innhold.

Sammalt mel og kjøtt er gode kilder for krom i kosten.

Selen finner vi i fisk, skalldyr og lever, som har det høyeste innholdet. Deretter følger kornvarer og animalske produkter, men her varierer seleninnholdet med innholdet i jorden.

Kilde

  1. Nes, H.Müller og J.I. Pedersen, «Ernæringslære», 5.utgave, 2007, Gyldendal Akademisk.

 

Av Susanne Soydan juli 18, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer