Prolaps og smerte

Av Susanne Soydan januar 8, 2019 07:00 Oppdatert

Prolaps og smerte

Her får du vite hva prolaps faktisk er, og så får du lese litt om forholdet mellom skader og smerter.

Det er ikke uvanlig at vi som trener mye noen ganger får vondt i muskler og rundt ledd, i større eller mindre grad. Fordelen med styrketrening er at det finnes mange gode muligheter til å trene seg rundt en skade, og derfor går det fint an å opprettholde kontinuitet i treningen. Prolapser er ikke helt uvanlig, og det er kanskje til og med vanligere enn du skulle tro. Jeg skal først forklare helt enkelt hva prolaps faktisk er, og så får du lese litt om forholdet mellom skader og smerter.

 Dette er prolaps

I ryggraden vår ligger knoklene oppå hverandre, og mellom hver virvel ligger en beskyttende og støtdempende mellomvirvelskive. Den er myk inni, og stivere i kantene. Ved en prolaps bukter en del av mellomvirvelskiven ut og kan trykke på nerver som løper ut fra og langs ryggraden og kan årsake smerte. Forskjellige deler av mellomvirvelskiven kan presses ut, og i varierende grad og retninger. De vanligste prolapsene er de som trykker på skrå bakover, og som presser mot én distinkt nerve. At mellomvirvelskiven slites ut er en normal del av aldringsprosessen, men det er også en arvelig komponent hos mange av de som får prolaps.

Prolapser oppstår vanligvis rundt 40-års alderen. Mange prøver å finne en årsak til hvorfor de fikk prolaps, som for eksempel at de løftet noe tungt eller var i en ulykke, men vanligvis finner man ingen konkret utløsende faktor. Det er nemlig slik at det er så og si umulig å fremprovosere en prolaps i en frisk mellomvirvelskive. For at det skal være mulig må skiven allerede være slitt, og om smertene debuterer når man løfter noe tungt eller bare våkner en dag med nervesmerter i benet eller armen har ikke noe å si for hva som årsaket prolapsen. Så det er rett og slett degenerasjonen som årsaker smerten, og prolaps kan derfor oppstå av helt normal belastning.

Prolapser kan gjøre vondt, og man tror at det som årsaker smerten er en irritasjon og betennelse i nerven som prolapsen trykker mot, og ikke det mekaniske trykket i seg selv. Betennelse kan oppstå som følge av kjemiske substanser i området som har lekket fra den skadete mellomvirvelskiven, eller nedsatt sirkulasjon årsaket av at skiven klemmer på venene rundt nerven og som hindrer blodsirkulasjonen.

Smerten ved prolaps er vanligvis en strålende smerte ned i benet eller armen (avhengig om prolapsen sitter i korsryggen eller i nakken). Ofte er bensmerten ned til nedenfor kneet, men noen ganger kan det være smerte bare i låret eller bare i foten. Smerten forsterkes gjerne ved hosting, nysing eller latter, det vil si når buktrykket økes. Noen ganger kompenserer kroppen, og ryggen ser skjev ut fordi kroppen inntar en posisjon som skal unngå trykket på nerven.

Behandling av prolaps

Vanligvis er forløpet godartet, og initialt bør behandlingen bestå av en form for fysioterapi og rådgivning. Ofte er dette tilstrekkelig. Dersom den konservative behandlingen ikke gir tilfredsstillende resultat innen en rimelig periode kan kirurgi overveies. Bildediagnostikk er ikke nødvendig før en eventuell operasjon skal vurderes, eller hvis det er mistanke om at smertene årsakes av andre tilstander enn prolaps.

 Ryggsmerte er vanlig

Ryggsmerter er ikke alltid årsaket av prolaps, og rundt åtti prosent av befolkningen opplever en eller annen form for ryggsmerte i løpet av livet, og de aller fleste blir helt bra igjen. Prognosen er god ved akutt ryggsmerte. Symptomene blir markant forbedret i løpet av de første par ukene, og de fleste blir helt bra i løpet av to-tre måneder. Et lite antall personer utvikler langvarig ryggsmerte.

 Prolapser gjør ikke alltid vondt

Flere studier har funnet prolapser, buktende mellomvirvelskiver og degenerative forandringer i ryggraden hos individer som ikke har symptomer fra rygg eller nakke. Opptil 87 prosent av studiedeltakerne uten smerte hadde en buktende mellomvirvelskive i en av studiene.

Slike forandringer i ryggraden er helt normalt – like normalt som å få rynker når man blir eldre. Dette er viktig å vite fordi mange som får vondt i ryggen, med eller uten bein- eller armsmerte oppsøker lege og får henvisning til MR. Det kan godt hende at det blir funnet en prolaps eller en buktende mellomvirvelskive på MR-bildet, men det er vanskelig å si om det er årsaken til hvorfor du har vondt. Prolapsen kan ha vært der før du opplevde ryggsmerten. Leger i dag har blitt mer og mer restriktive med å henvise til bildediagnostikk, noe som er veldig bra. Det er ikke heldig for prognosen å få vite at det er en prolaps, når det kanskje er helt andre mekanismer som årsaker ryggsmerten i det tilfellet. Risikoen ved at du blir fortalt at ryggraden er «slitt» og noe er «ødelagt» er at du kan bli ekstra bekymret og begynne å unngå aktivitet, som kan føre til at du opplever enda mer smerte.

Smerten er ikke nødvendigvis proporsjonal til graden av skade

Graden av smerte kan variere ut i fra mange faktorer som for eksempel i hvilken situasjon smerten oppstår, din fysiske form, tidligere smerteopplevelser, humør, hvordan du håndterer situasjonen og stressnivå. Nervesystemet kan bli ekstra følsomt og gjør at du opplever smerte selv om skaden har leget.

Det finnes antakeligvis ikke noen optimal sittestilling

Det er ingen statisk sittestilling som har vist seg å forebygge eller redusere ryggsmerte. Det er helt individuelt hvilke sittestillinger som passer den enkelte. Hvis du har ryggsmerte er det best å finne en sittestilling som gjør at du kan avlaste smertene, og det er lurt å variere posisjonen ofte så du ikke blir sittende i samme stilling hele dagen.

Det er ingen fasit på hvordan du skal trene med ryggsmerte

Mosjon kan redusere smerte og ubehag og bør ikke unngås når du har vondt i ryggen. Du har mest sannsynlig ikke vondt i ryggen på grunn av «stramme hofteleddsbøyere», «svake indre magemuskler» eller «dårlig aktivering av setemusklene», så du trenger ikke å stretche eller gjøre aktiveringsøvelser hvis du ikke har veldig lyst. All trening hjelper nemlig, så da er det bare å velge den treningsformen som du kan utføre uten at det provoserer ryggsmerten i for stor grad. Det er også lettere å motivere seg til å trene noe du synes er morsomt.

 Kilder:

Jensen MC et al. Magnetic resonance imaging of the lumbar spine in people without back pain. N Engl J Med.1994 Jul 14;331(2):69-73X.

 Nakashima H1, Yukawa Y, Suda K, Yamagata M, Ueta T, Kato F. Abnormal findings on magnetic resonance images of the cervical spines in 1211 asymptomatic subjects. Spine (Phila Pa 1976). 2015 Mar 15;40(6):392-8.

Mary O’Keeffe (University of Limerick), Dr Kieran O’Sullivan (University of Limerick), Dr Derek Griffin (Tralee Physiotherapy Clinic)

Tullberg, T. & Branth, B. (2010). Ryggen. Stockholm: Liber.

Av Susanne Soydan januar 8, 2019 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser



Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd


Annonser