Testosteron – Testosteronets funksjoner og effekter

Av Susanne Soydan august 28, 2018 07:00 Oppdatert

Testosteron – Testosteronets funksjoner og effekter

Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet

I treningssammenheng er det ikke uvanlig å høre om hormonet testosteron, som lenge har vært kjent som et anabolt hormon. Fordi det har stor effekt på skjelettmusklene blir testosteron og testosteronliknende stoffer brukt som prestasjonsfremmende middel for utøvere av styrke- og kraftidretter, og ikke minst hos kroppsbyggere.

Testosteronet i kroppen

Testosteron omtales som et androgent hormon, altså et mannlig kjønnshormon, som produseres i testiklene hos menn. Det er med på å utvikle menns primære kjønnskarakterer, som vil de de mannlige kjønnsorganene. Veksten, utviklingen og funksjonen av disse organene avhenger av normal testosteronproduksjon. Testosteron står også for de sekundære kjønnskarakterer, som er skjeggvekst, fordeling og vekst av kroppshår, endret stemme og utvikling av mannlige kroppsformer. Testosteron stimulerer kjønnsdriften (libido) og det kan oppstå ereksjonssvikt og impotens ved testosteronmangel, men det er imidlertid ikke riktig at avvikende seksualdrift skyldes over- eller underproduksjon av testosteron. For normal spermieproduksjon er testosteron helt nødvendig fordi det stimulerer utviklingen av stamceller til modne spermier, og derfor vil testosteronmangel føre til sterilitet.

Testosteronets funksjoner og effekter

Testosteron virker muskeloppbyggende fordi det øker hastigheten på proteinsyntesen. I tillegg reduserer det hastigheten på muskelproteinnedbrytingen. Dette ble svært synlig i en studie der mannlige forsøkspersoner fikk tilskudd på 3 mg per kilo kroppsvekt per uke i 12 uker. Da økte proteinsyntesehastigheten med 27 %, og nedbrytningen ble redusert med 17 %. I løpet av 12 uker økte kroppsvekten med 7 % og estimert muskelmasse økte med hele 20 %. Dette skjedde uten at forsøkspersonene, som var relativt inaktive, forandret treningsrutinene sine*.

Forskjellen mellom kvinner og menn

Forskjellen vi ser mellom menn og kvinner i muskelmasse skyldes i stor grad stor forskjell i testosteronkonsentrasjon. Hos barn er både kroppsstørrelsen og kroppskomposisjonen (andel fett- og muskelmasse) lik hos gutter og jenter. Fra sen barndomstid begynner jenter å øke fettmassen i forhold til gutter, og i tidlig ungdomstid begynner guttene å øke den fettfrie massen (muskelmasse) i mye større grad enn jentene. Dette skjer først og fremst på grunn av hormonelle forandringer i puberteten. Hos jenter er det begynner kroppen å skille ut to hormoner som heter follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon, som igjen stimulerer utskillelsen av østrogen hos jenter og testosteron hos gutter. Testosteronkonsentrasjonen hos voksne menn varierer mellom 12 til 40 nanomol per liter, mens hos kvinner er den betydelig lavere med nivåer mellom 0,3 til 2,8. Fordi testosteron er med på å øke benmassen er menn større enn kvinner. Og ikke bare har menn mer muskelmasse enn kvinner, musklene er også fordelt annerledes – menn har en større andel av muskelmassen på overkroppen i forhold til kvinner (henholdsvis 42.9 % og 39.7%). Fordi testosteron er med på å øke benmassen i kroppen er menn er større enn kvinner.

Påvirkning av testosteronnivåer

Energibalanse og treningsbelastning påvirker de basale nivåene av testosteron, slik at i de mest intensive treningsperiodene og perioder med vektreduksjon, kan det bli en reduksjon i testosteronnivåene og dermed dårligere forhold for muskelvekst. Søvnbrist er også med på å redusere testosteronnivåene.

*Testosteron anses som dopingmiddel. I følge straffeloven §234 og 235 og legemiddelloven § 24 a er det ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra stoff som anses som dopingmidler, og det er forbudt å bruke, besitte og erverve dopingmidler.

Kilder:

W.L. Kennedy, J.H. Wolmore og D.L. Costill. 2012. Physiology of Sport and Exercise. 5.

utgave, Human Kinetics.

Lovdata.no

Raastad, Paulsen, Refsnes, Rønnestad og Wisnes. 2010. Styrketrening – i teori og praksis.  Gyldendal Undervisning.

Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. 2011. Menneskekroppen – anatomi og fysiologi. 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Av Susanne Soydan august 28, 2018 07:00 Oppdatert

Kommentarer

Annonser

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter

* påkrevd

Annonser