Troen på at regelmessig bruk av kroppen gjør oss sunnere, motvirker sykdom og forlenger livet er eldgammel. Hippokrates uttalte allerede på 300-tallet før Kristus at det som brukes utvikles, det som ikke brukes forfaller. I dag har vi en omfattende dokumentasjon som viser at regelmessig fysisk aktivitet og god helse hører sammen.

Det er dokumentert at kroppsøving, fysisk aktivitet og mosjon kan utvikle og vedlikeholde den enkeltes funksjonsdyktighet motvirke det fysisk inaktivitetsbetingede forfallet («aldring») som finner sted i hjerte, lunger og kretsløpssystem (kondisjon) muskulatur (styrke) stoffskifte (omsetning av fett, karbohydrat, protein) motoriske funksjoner (hurtighet, balanse, koordinasjon, reaksjonsevne) skjelett, sener, ledd og bånd (beinmasse, vevsstyrke, elastisitet, bevegelighet) Dette gjelder så vel hos barn og unge, som hos eldre og funksjonshemmede, og det resulterer i økt overskudd og arbeidskapasitet, psykisk velvære og bedre evne til å klare seg selv når man blir eldre.

Regelmessig fysisk aktivitet er også forbundet med mindre forekomst av hjerte- og karsykdommer, lidelser i bevegelsesapparatet, uregelmessigheter i stoffskiftet og enkelte kreftformer (særlig kreft i tykktarmen, prostatakreft, lungekreft og brystkreft).

Kroppen er «konstruert» for allsidig bruk av musklene — langt utover det den utsettes for til daglig. Musklene, som er kroppens største organ, utgjør om lag 40 % av kroppsvekten. Hjertet, kroppens viktigste muskel, pumper 4–5 liter blod i minuttet i hvile, men kan hos veltrente personer under fysiske anstrengelser pumpe 30–40 liter i minuttet. Kapasiteten til lungene er et annet eksempel på at kroppen er skapt for fysisk utfoldelse. I hvile puster vi 5–6 liter luft per minutt. Under tungt muskelarbeid kan lungeventilasjonen øke til 150–200 liter i minuttet eller mer.